Kultur
Vedøya – Klagesanger til fuglefjellet som mista stemmen. Forestillingen tar lytteren med på en sanselig opplevelse.
En øy som tidligere har vært hjemsted for utallige fugler, står nå tom: Det som merkes mest er at det plutselig er blitt stille.
Publisert
Fuglefjellet Vedøya har mistet sin stemme. Det er under festivalen Borealis at Elin Már, sammen med et ensamble andre kunstnere og komponister skal få vise dette til et Bergens-publikum.
Naturkrise blir kunst
På Vedøya i Røst er situasjonen kritisk. Vedøya har tradisjonelt hatt noen av verdens største konsentrasjoner av hekkende sjøfugler. Sommeren for fem år siden meldte forskere at fuglefjellet på var tomt. Sjøfuglene forsvinner fra Røst, og en av årsakene er den stigende havtemperaturen. Når havet blir varmere, flytter maten fuglene lever av nordover. Dermed må fuglene fly lengre for å finne mat, noe som ofte fører til at fugleungene på øya sulter i hjel.
Festivalen Borealis har i flere år vist vestlandsbyen Bergen eksperimentell musikk. Eksperimentell musikk handler ikke bare om lyden du hører, men hele opplevelsen. Flere sanser skal brukes for den fulle tilværelsen av verket. Cornerteateret på Møhlenpris har huset åpningsvisningen. Åpningsnummeret heter Vedøya – Klagesanger til fuglefjellet som mista stemmen.
En klagesang
Et av hodene bak verket er Elin Már Øyen Vister. Ved hjelp av flere komponenter som lyd, lys, video, stemmer, poesi og dans skal historien fortelles. Fuglene har reist fra øya. Man får under forestillingen oppleve at det er blitt helt stille. Lyden er helt essensiell, rett og slett fordi fuglene bråker veldig. Bruddet og opplevelsen av stillhet skjer når lyden og fuglene forsvinner.
Forestillingen er en klagesang. Elin Már sammenligner det med en minnestund. Et rom for sorg, men kanskje også for håp. Etter forestillingen blir publikum invitert til fiskesuppe, noe som igjen kan ligne på en tradisjonell minnestund.
Et håp om å få høre lyden igjen
Festivalen er veldig flink til å løfte masse ulike stemmer. ByMag møter kunstnerisk leder for festivalen. Borealis Tze Yeung Ho.For den kunstneriske ledereren var opplevelsen av åpningsnummeret veldig sterkt.
–Jeg føler at det var et veldig sterkt punkt i verket, når stillheten kommer, så betyr det at alle fuglene er borte. Det er nesten døden, det er hele klagesangens retning mot stillheten, forteller han.
Videre nevner Ho at han også opplevde verket som noe håpefullt. Han håper at øya skal gjenopplives etter hvert. Så på en måte er det en prosess, forhåpentligvis, at det kommer noe tilbake etter stillheten, forteller han.
Borealis er blitt et rom for å løfte stemmer
Kunstnerisk leder forteller ByMag at omfanget av åpningsnummeret er ganske stort.
– Fordi det involverer veldig mange forskjellige artister fra forskjellige felt og praksiser. Så det gir veldig mening at det er et av de største arrangementene i år, sier han.
Avslutningsvis forteller Ho at Borealis liker å jobbe med ulike institusjoner i Bergen. De har også flere turer under festivalen, og publikummet får oppleve både naturen og musikken. Det skal være veldig spesiell opplevelse. Man sitter ikke bare i en sal og ser på noe, du er der og du skal føle du kjenner det.
