Populær master ved UIB avvikles: – Alternativet er jo at jeg må flytte vekk fra Bergen

Til sommeren uteksamineres de siste studentene ved masterlinja, manusutvikling for serier, ved UiB. 

Dette betyr at bachelorstudentene ved, film og TV-produksjon, ikke får denne muligheten når de skal søke master.

– Alternativet er jo at jeg må flytte vekk fra Bergen, sukker Peik Dyvi-Ulveseth.

Millionunderskudd 

Mens resten av medstudentene til Peik er på utveksling, har han tatt permisjon dette semesteret for å produsere eget innhold. 

Peik tar en bachelorgrad i film- og tv produksjon, men grunnet millionunderskudd mister han muligheten til å ta den mest relevante masteren.

– Det er synd at det legges ned, jeg hadde definitivt søkt meg inn på masterprogrammet om jeg fikk muligheten, svarer studenten.

Film- og TV-produksjonsstudentene blir nødt til å finne alternative ruter for videre utdanning etter endt bachelor. Alternativene er ikke bare få, men de kommer også ofte med skyhøye krav, utfordrende søknadsprosesser og ikke-årlige inntak.

– På mange måter verdsettes erfaring og praksis høyere enn utdanningen, og dette er som regel også kravet for å i det hele tatt få muligheten til de diverse utdanningsløpene, forklarer Peik. 

Peik er en vaskeekte tjommi fra Bergen, som står fast ved at han ønsker å få det til her hjemme.

– Jeg står ikke ovenfor så mange valg, enten blir jeg her og prøver meg på freelance og jobb, eller så ser jeg meg nødt til å flytte vekk, sier han før han fortsetter. 

– Nettverksbygging er utrolig viktig i filmbransjen, og om jeg så flytter vekk fra Bergen, mister jeg mye av det nettverket som har gitt meg de mulighetene jeg har i dag.

 Filmmiljøet

  – Jeg har selv jobbet med tidligere studenter ved denne manuslinjen, og synes det er synd at talent fra Vestland må flytte bort fra regionen, sier Johannes Vang. 

Vang er en prisvinnende regissør og leder av Rett Vest. De er et Bergensbasert produksjonsselskap innen foto, film og multimedieprodukter. 

Vang sier det er synd om unge film- og TV talent i vestlandsregionen blir pressa ut av Bergen. 

Likevel har han bare gode ord å komme med om film- og TV miljøet her i byen. 

–  Film- og TV miljøet i Bergen er et av Norges beste miljø. Man bygger hverandre opp. Det er på grunn av dette miljøet jeg er der jeg er i dag. Miljøet i Oslo er større, men vi får det til å gå rundt her også, forklarer Vang.

–  Pisser på filmbransjen

Selv om Norsk film gjør en braksuksess utenlands, mener Vang at det er mye som mangler på hjemmebane. 

Hvertfall med tanke på talentutvikling og midler, ikke bare til filmutdannelser, men også film- og TV produksjon. 

–  Nå skal jeg si noe som kanskje er litt radikalt, men jeg mener at regjeringen sin filmpolitikk er som å pisse på filmbransjen. De bader og soler seg i glansen av affeksjonsverdi og Oscarnominasjoner, mens filmindustrien sliter, sier Vang.

Videre presiserer han hvordan den tøffe industrien preger miljøet. 

Særlig er det vanskelig utenfor hovedstaden. 

–  Produksjonsmiljøene blir mindre, noe som fører til at arbeidsmiljøet blir mindre. Jeg kjenner alt for mange dyktige filmskapere som har måtte gi seg, og som nå må jobbe med noe helt annet. Det er fryktelig synd, men sånn er det. 

  – Vi har hatt en “good run”, som det heter 

Professor og emneansvarlig ved TVP, Erlend Lavik, syns det er synd at manusmasteren ikke får de midlene den trenger. 

–  Grunnen til avviklingen av manuslinja er rett og slett økonomi. Masteren er kostbar da den krever tett oppfølging, er veldig spissa og fordi man ikke kan ta inn så mange studenter, forklarer Lavik. 

Da masteren, manusutvikling for serier, ble opprettet her på UiB fantes det ikke noe tilsvarende tilbud. Samtidig etterspurte bransjen manuskompetanse.

–  Målet og håpet da denne masteren ble oppretta var at vi skulle få den høyeste finansieringskategorien, som ville stilt oss i en helt annen situasjon og gjort programmet mer bærekraftig. 

Finansiering og sentralisering

Linjer og skoler får finansiering gjennom ulike finansieringskategorier. 

I ti år har linja klart seg greit, men siden den er en del av det samfunnsvitenskapelige fakultetet ved UiB og ikke har status som kunstfaglig utdanning, har de ikke fått den samme finansieringen.

Den får derfor ikke de samme midlene som konkurrenten, Filmskolen på Lillehammer.

–  Selv om programmet har fungert kjempegodt og studentene jevnt over har vært usedvanlig fornøyde, har det ikke vært bærekraftig. Nå har linja eksistert i nesten 10 år, så vi har jo hatt en “good run”, som det heter, forklarer Lavik.

Lavik peker på flere grunner til hvorfor det er krevende å holde linja gående. 

–  Når det finnes en lignende utdanning nær Oslo, som er der den norske filmindustrien i hovedsak hører til. Det er begrenset hvor mye markedet tar imot av denne typen kompetanse.

Han peker på sentralisering og et snevert arbeidsmarked som noen av årsakene til at linja etter hvert mistet plassen sin. 

–  Det er et spørsmål om det var plass til to sånne utdanninger, men for Bergen og Vestlandsregionen er det jo veldig synd. Norge har en veldig sentralisert filmindustri, så en sånn type utdanning ville fungert som en del av en motor for en mer lokal filmindustri. Nå er den muligheten litt borte. 

Lavik har forståelse for at studentene ved film- og TV-produksjon er misfornøyde med at denne muligheten som de var lovet, avvikles.

–  Det er jo en vei videre som nå blir lukket. Jeg forstår godt at det er frustrerende når et masterprogram som er en forlengelse av bachelorprogrammet, forsvinner.