Kultur

Verdifulle Pokémon-kort forsegles med UV-beskyttet akryl, for at de skal unngå skader.

Pokémon-kort rives fra hyllene, men ikke kun for å spilles med

De populære kortene kjøpes opp og selges til forhøyet pris på det private markedet.
– Sånn har det dessverre blitt, sier samler og Pokémon-entusiast, Andreas Hedemann.

Publisert Sist oppdatert

– Det gjør jo at alt det fine med Pokemón Trading Card Game drukner.

Andreas Hedemann startet podkasten Nerdelandslaget med Stian Blipp i 2019. I dag er det Norges største podkast dedikert til spill- og "nerdekultur".

Ordene tilhører Andreas Hedemann, medgrunnlegger av podkasten Nerdelandslaget. Han har hatt et nært forhold til Pokémon siden de japanske lommemonstrene ankom Norge rundt tusenårsskiftet. 

Kortene som på 2000-tallet ble spilt med, og byttet mellom venner i skolegården, er i dag også yndede samleobjekter. 

Og investeringsobjekter.

Hva er Pokémon?

  • Japansk medie- og underholdningsfranchise.
  • Grunnlagt i 1996.
  • Forkortelse for "Pocket Monsters".
  • Produserer videospill, spillekort, manga, anime, leker.
  • Inntjent 147 milliarder dollar siden oppstarten (The Times).
  • Mottoet "Gotta Catch 'Em All!" henviser til at en Pokémon-treners mål er å fange/samle alle lomme-monstrene.
  • Ved oppstart var det 151 Pokémon. I dag er det 1 028 ulike Pokémon, spredd over ni generasjoner.

"Gotta Catch 'Em All!"

Siden oppstarten i 1996, har Pokémon blitt verdens største underholdningsfranchise målt i omsetning. Stort budsjett og markedsanalyse er deler av forklaringen til suksessen. Hedemann mener det òg er en mer primitiv forklaring.

– Grunnideen i Pokémon appellerer ekstremt til noe veldig grunnleggende i mennesker. Og det kommer det alltid til å gjøre. Uavhengig av kultur, tid eller historisk øyeblikk. Samlergenet har vært der siden steinalderen.

Fra bytting til investering

Uten å bytte med andre, kunne du ikke fange de 151 opprinnelige Pokémonene i de første spillene. I følge Hedemann er bytte-aspektet også sentralt når det gjelder kortspillet Pokémon Trading Card Game.

– De sosiale relasjonene som oppstår når man møtes og spiller kortspillet sammen: Det er filosofien i Pokémon. Det som IKKE er filosofien, er 30-40 år gamle menn som kjøper opp pappesker på pappesker med produkter, putter dem i en garasje, venter ti år og selger dem for ti-ganger prisen. Sånn har det dessverre blitt, forklarer Hedemann.

Oppkjøperne han snakker om kalles "scalpers". Konsertbilletter, Playstation 5 og joggesko har alle vært gjenstand for annenhåndsomsetning. 

Nå også Pokémon-kort. Nye sett kjøpes opp, samler støv, og selges når butikkhyllene er tømt.

Eier av Outlands Pokémon Liga i Bergen og spiller, Kevin Fredrik Vindenes, er tydelig på konsekvensene slike oppkjøp medfører.

– For oss kan det bli veldig problematisk hvis vi ikke får tak i kortene vi trenger å spille med i turneringer fordi scalpers har kjøpt dem opp. Bare for å la dem ligge på ei hylle for å øke verdien. Det ødelegger litt for oss som spiller mye, sier Vindenes.

Spiller og ligaeier Kevin Fredrik Vindenes merker konsekvensene av annenhåndsomsetningen av kort.

Salgsbegrensninger

For å få bukt med scalpers, har flere butikker satt begrensninger på salg. 

Sindre Namdal, medeier av Retro World på Bønes, forteller at de har merket "scalping" når det har vært slipp av nye kort. De har ikke lagt inn en fysisk sperre på nettbestillinger, men sier de skriver maksgrense antall på kjøp i tekst.

– Hvis det står at du bare får kjøpe én, men du har kjøpt ti, kansellerer vi ordren din, sier Namdal. 

Rune Bjordal, også medeier i Retro World, legger til at de ikke har forhåndssalg av nye sett. Han tilføyer at det er stor etterspørsel og liten produksjon, som har bidratt til utfordringen.

– Vi som butikk føler vi gjør en del for å hindre det vi kan, sier Namdal.

Også Outland i Bergen sentrum opererer med kjøpsbegrensninger på Pokémon-kort. De markerer maksgrensen med fysiske skilt i butikken.

Fra venstre: Levi Kristoffer Johannesen, Sindre Namdal og Rune Bjordal eier Retro World på Bønes.

Produksjonen har blitt trappet opp. Siden starten i 1996 har det totalt blitt trykt opp 75 milliarder kort. Mellom mars 2024 og mars 2025 trykket The Pokémon Company opp 10,2 milliarder kort.

Fra 5 til 13 millioner dollar på fem år

Pokémon-kort har blitt ettertraktede investeringsobjekter. Den amerikanske influenseren Logan Paul kjøpte i 2021 et kort for over 5 millioner dollar. E24 skrev i februar at Paul har solgt kortet videre for 13,3 millioner dollar. Flere influensere har hoppet på, og bidratt til en økt "hype", som igjen påvirker andre forbrukere.

Hedemann viser til en kortpakke som i 2017 lå ute til salg på det private markedet til 260 kroner. Den sist solgte pakken i samme serie gikk i år for 18.397 kroner på eBay.

Prisen på en uåpnet pakke fra 2004 har på ni år økt med 6976 prosent.

Den nye pengegaloppen rokker ved kortenes opprinnelige filosofi. Hedemann sier det utvilsomt kan være penger å tjene på Pokémon-kort, men fraråder på det sterkeste å bruke kortene som investeringsobjekter.

– Det er som alle andre aksjemarkeder. Det er kjempeustabilt, usikkert og fylt med risiko. Du aner ikke hva det er du kjøper som kanskje blir verdt mye i framtiden. Det er mitt aller klareste, tydeligste råd: Vær så snill, hvis du har lyst til å tjene penger på noe, bare sett pengene dine i et lavrisiko indeksfond.

Powered by Labrador CMS