Nora (25) mener mange ville blitt overrasket over hva som skjer i kvinnekroppen

Håndballene spretter hardt mot parketten. Sko piper og skraper når spillerne bråstopper eller skifter retning. «Her!», «Bak!», «Skyt!», roper lagkameratene, og ekkoet slår mot veggene i hallen. Ballen kastes raskt fra spiller til spiller. Oppvarmingen er i gang i håndballhallen.

Men det er mer som styrer spillerne enn trenerens taktikk. Kvinner styres også av en syklus som ikke vises på resultattavlen, men som likevel kan påvirke prestasjonen. 

Hva kan trenerne gjøre?

Nora Hagerup Aarmo (25) er blant spillerne på håndballaget Fyllingen som spiller i 2. divisjon.

– Jeg har vært ganske heldig, men jeg har også kommet på trening uggen og ikke helt i topp form. Noen ganger tar jeg to Paracet før økta, forklarer håndballspilleren. 

Idretten lanserte, i samarbeid med idrettsfysiolog Gina Flugstad Øistuen, en menstruasjonsguide: «Mensen i idretten». Målet er å styrke forståelsen av kvinnekroppen og gi trenere og støtteapparat verktøy til å møte utøverne på best mulig måte.

– Mange trenere ønsker å gjøre det riktig, men vet ikke helt hvordan de skal snakke om menstruasjon eller hva de kan gjøre i praksis, sier Øistuen.

Mensen på sidelinja

Bare 27 prosent av kvinnelige utøvere har snakket med treneren sin om menstruasjonssyklusen. Det viser en studie fra 2020, omtalt i menstruasjonsguiden.

For noen føles det privat, for andre litt flaut. Samtalen stopper ofte før den har begynt. Mange trenere har heller aldri lært særlig om hvordan menstruasjon kan påvirke kroppen.

– Det mange mannlige trenere, og de har ikke den samme erfaringen sjøl. Mange vet ikke helt hvordan de skal tilnærme seg det, forteller Aarmo. 

Øistuen tror noe av forklaringen også ligger i skolegangen, der temaet lenge har levd i skyggen. 

– Med mindre trenere har satt seg inn i det, har de ofte ganske lite kunnskap om menstruasjon og hvordan det kan påvirke trening. Det kan også henge igjen en gammel idé om at dette er noe kvinner må håndtere selv, sier hun. 

Dette kan bidra til at terskelen blir for høy for mange. 

Ikke en oppskrift for alle

– Menstruasjon kan påvirke både energi, smerter og restitusjon, og derfor kan små tilpasninger i trening gjøre stor forskjell, forteller Øistuen. 

Likevel finner forskningen ingen tydelig sammenheng mellom menstruasjonssyklusen og prestasjon. For noen merkes syklusen knapt, mens andre kjenner tydelige forskjeller gjennom måneden.

Øistuen peker også på en utfordring i forskningen: hvem som faktisk deltar i studiene. Mange studier måler prestasjon objektivt, som styrke og utholdenhet, men ikke hvordan utøverne selv opplever syklusen. Samtidig er det ofte de med minst plager som deltar i studiene. 

– Vi vet at de som opplever mest plager i forbindelse med menstruasjonen, også ofte er de som merker størst påvirkning på prestasjonen, sier Øistuen. 

Dermed kan forskningen gi et ufullstendig bilde. 

Når treningen må tilpasses kroppen

– Jeg merker det mest på styrketrening, fordi det er så målbart. Plutselig føles samme vekt mye tyngre enn uken før, forklarer Aarmo. 

Øistuen forklarer at hormonell prevensjon kan dempe plagene for noen. Litt ekstra restitusjon, en varmepose mot magen eller smertestillende kan gjøre de tyngste dagene lettere. Men én løsning passer ikke for alle.

– Ingen kropper er like. For noen er plagene små, for andre kan de være betydelige. Da blir individuell tilpasning viktig, påpeker Øistuen. 

På fellestreninger mener Øistuen at det er viktig at trenere er åpne for å justere opplegget. Det kan innebære små grep som gjør at en utøver kan delta likevel.

– Hvis det er kamp, kan det hende man ikke skal spille hele kampen, men heller halve. Eller legge til rette for dobesøk i pauser, foreslår hun. 

Hun understreker at det ikke bare handler om trening og prestasjon, men også om livskvalitet:

– Når plagene blir så sterke at de påvirker hverdagen, kan trenere bidra til å belyse at dette ikke er normalt. Da er det viktig å oppsøke helsepersonell eller andre med kunnskap, slik at man kan finne løsninger som gjør at utøveren kan delta, forteller hun. 

Fra tabu til dagligtale

Målet er å løfte temaet i idrettslag over hele landet. Aarmo og Øistuen er enige om at kunnskap kan utgjøre en stor forskjell.

– Jeg tror mange hadde blitt overrasket. Mange hadde nok tenkt: «Å, er det sånn?» sier Aarmo. 

Hun tror også hun selv ville reagert på samme måte.

– Hadde jeg vært på en forelesning eller et foredrag om det, hadde jeg nok tenkt det samme. Er dette det kroppen min går igjennom? Forklarer Aarmo. 

Det er også målet med guiden, ifølge Øistuen.

– Dette er et tema som burde være like normalt å snakke om som søvn, ernæring, trening eller hvile. Hvis det normaliseres, blir det kanskje lettere for jentene å dele sine utfordringer, trives bedre i idretten og prestere, sier Øistuen. 

Når kunnskapen først er på plass, mener Aarmo at spillerne selv har et ansvar for å si ifra.

– Hvis ingen sier noe, kan jeg heller ikke klandre en trener for å ikke gjøre noe med det. Da vet jo ikke treneren at det er et problem, sier hun.