– Ikke bare for piké-kledde rikfolk

Golfbølgen skyller over hele landet, og stadig flere unge finner veien til golfbanen. Har golf mistet stempelet som en sport kun for de velstående?

Nora Solum (21) og Henrik Legland (25) er i styret på golflaget ved Universitetet i Bergen. De driver laget for det samfunnsvitenskapelige fakultet. Laget ble etablert for fire år siden, og veksten har vært eksepsjonell siden den gang.

Kraftig vekst

Oppstarten var beskjeden. Det første året besto laget av kun åtte medlemmer. Siden den gang har utviklingen vært stor. I dag er laget på rundt 32 aktive medlemmer, og interessen har tidvis vært så stor at styret har måttet begrense opptaket betraktelig.

– Vi er færre i år enn vi har vært tidligere, fordi vi måtte få litt mer kontroll på laget, forteller Solum.

I år møtte mer enn 60 studenter opp på try-outs. 

Solum forteller at de begrenser laget til rundt 30 medlemmer for å sikre et tett og inkluderende miljø der alle kan være med på alt, noe som er en sentral del av lagets mål og identitet.

– Det er rett og slett lettere å bli godt kjent når man er litt færre, sier hun.

– Klisjétypene som bor i piké

Golf har lenge vært forbundet med høye kostnader, prestisje og et visst stereotypisk image. Flere mener sporten fortsatt preges av forestillingen om at det er en «rikmannssport».

– Jeg skjønner hvorfor folk kan tenke det. Golf forbindes gjerne med klisje-typen som bor i piké-skjorte, ler Legland. Han er trenings- og turneringsansvarlig på golflaget.

Han mener stereotypen fortsatt finnes, men golf blir stadig mer inkluderende og tilgjengelig for alle, blant annet for studenter gjennom tilbud som studentrabatter. 

Han legger til at selv om golf koster penger, er det mulig å se på utstyret som en langsiktig investering. 

– Køllene varer jo i flere sesonger. Jeg ser på det som en god investering – jeg bruker heller penger på det enn å la pengene stå på konto, sier han med et smil.

Prisen på et golfsett varierer fra rundt 3 000 til 30 000 kroner, avhengig av merke og kvalitet. Nybegynnersett ligger gjerne i den lavere enden, mens mer erfarne spillere ofte investerer mer i utstyret sitt. Solum påpeker at studenter også kan spare penger ved å leie, kjøpe brukt eller låne utstyr av lagkamerater. 

Solum og Legland forteller at det heller ikke er et krav for deres medlemmer å ha medlemskap i golfklubb. 

Utenom banespill, trener laget også på golf-simulator, noe som gjør sporten både mer tilgjengelig og rimelig for studenter med trang økonomi.

En økning på rundt 275 prosent

Kommunikasjonssjef i Norsk Golfforbund, Tom Rosenvinge, forteller om en formidabel medlemsvekst de siste fem årene, spesielt blant barn og unge. 

Ved utgangen av 2019 hadde norske golfklubber rundt 95 000 medlemskap. I 2025 er tallet økt med ca 75 prosent til rundt 165 000.

Den sterkeste økningen finner vi blant de yngste: Antall medlemmer under 20 år har vokst med rundt 275 prosent siden 2019, mens aldersgruppen 20–30 år har økt med 210 prosent.

Snøballeffekt etter korona 

Solum og Legland tror pandemien har spilt en avgjørende rolle i den enorme golfveksten.

– Golf eksploderte under og etter covid. Det var en av idrettene man kunne drive med uten store restriksjoner, sier Legland.

Med hjemmekontor og nedstengning ble golf en sosial og korona-trygg aktivitet som mange kunne samles om. For flere ble det starten på en varig interesse.

– Det startet med at mange plukket opp golfkøllen under korona, så var det bare snøball-effekt videre derifra, forteller Henrik Legland.

Ny generasjon finner veien til golfen

I dag er det flere golfspillere under 20 år enn over 67. Ifølge Rosenvinge utfordrer det myten om at golf først og fremst er en sport for pensjonister eller for de med god råd.

Han mener at det skyldes at unge trekker seg mot det sosiale ved sporten, og at golfbanen har blitt en sosial møteplass for mange. 

– Før var det kanskje én i vennegjengen som spilte golf. Nå er det ofte motsatt og du er kanskje den eneste som ikke spiller, sier han.

Mange prøver golf fordi venner spiller, og oppdager at det både er utfordrende og gøy,  selv om man ikke er god med en gang.

– Samtidig tilbyr sporten et «analogt pusterom» i en ellers digital hverdag – noen timer uten skjerm, ute i naturen, forteller Rosenvinge. 

Billigere og mer fleksibelt for studenter

Flere klubber har i lang tid tilpasset seg en yngre målgruppe. Studentmedlemskap og rimelige juniorordninger gjør det mulig å starte med golf for rundt 500–700 kroner forklarer Rosenvinge.

– Undersøkelser viser at golf i dag er blant de rimeligste idrettene for barn og unge faktisk. 

Forbundet opplever at fleksible løsninger gjør terskelen lavere for studenter og unge voksne som vil teste sporten før de investerer mer.