Hvorfor kjøper vi fortsatt flaskevann?

I følge tall fra Bryggeriforeningen har salget av mineralvann i Norge økt med 18% i 2025. I fjor ble det solgt over 200 millioner flasker med vann. Samtidig har Norge noe av det beste vannet rett fra springen.

Vi besøkte studentsenteret Sammen i Bergen for å teste om folk faktisk kan smake forskjell på vann. Med oss hadde vi med flaskene Coop lavpris vann til 12 kroner og Imsdal til 25 kroner. Studentene fikk smake på de to vanntypene, men fikk ikke vite hvilken type vann de drakk.

Synne Malkenes og Thea Rusten sitter og leser på pensumet sitt i det vi setter fire kopper med vann foran dem. Vi utfordrer dem til en blindtest med vannet fra Coop og Imsdal.

Begge gjettet feil på hvilket vann som var i hver kopp. De foretrakk også Coop-vannet ovenfor Imsdal hvis de måtte velge en favoritt.

– Jeg vet ikke om jeg kommer til å kjøpe Imsdal mer. Jeg drikker uansett som regel vann fra springen, sier Thea.

Khoa og Isak, begge fra Trondheim fikk også pappkoppene foran seg. Her svarte Khoa riktig på Imsdal, men gjettet at vannet fra Coop var hentet fra springen og mente vi forsøkte å lure han. Isak mente han hadde en bedre og mer smaksrik opplevelse med Coop-vannet enn med vannet fra Imsdal. Det ble tydelig at det å skille disse to flaskene på smak er svært krevende. 

Vi begynte å lure på om det var noen i det hele tatt som ville kunne klare å skille på forskjellige typer vann. Vi ringte derfor en som virkelig har peiling på smak.

Vanskelig

Heine Johansen har lang fartstid i smaksverdenen. Utdannet hos Norsk Somalier Utdannelse i 2015 og senere også som foreleser og driftskoordinator hos NSU. Han har jobbet i en rekke forskjellige mat og service selskaper i Bergen. 

– Hva er egentlig forskjellen på vannet vi får på butikken?

– Mye av det er merkevare, spesielt i Norge, men det er faktisk en forskjell i mineral og kalkinnhold og om det er blødt eller hardt vann. Dette kan påvirke hvordan vi oppfatter vannet både i smak og munnfølelse.

Foran Johansen står tre papirkopper fylt med vann. En av dem var vann fra en vanndispenser nede i gangen, mens de to andre var flaskevann i to forskjellige prisklasser. Vi utfordrer Johansen, og han tar utfordringen med et vist forbehold:

– Det å drive med blindsmaking er alltid komplisert. Det er mange faktorer som spiller inn alt fra temperatur til hva slags type glass man serverer i. Det er klart at pappbeger ikke er optimalt, men jeg skal prøve mitt beste.

Vi følger spent med mens Johansen tar pappbegeret til munnen og slurper i seg innholdet i de tre koppene.

– Her blir det nesten kun å gå på struktur, fordi her er det lite aroma å hente. 

I kopp nummer en er det Imsdal, i kopp nummer to er det Coop-vann og i kopp nummer tre er det springvann. Alt vann ble servert i romtemperatur fra samme type pappkopp.

– Jeg mener kopp to og tre ligner på hverandre. Jeg tror derfor kopp to og tre er flaskevann, men uten noe betydelig forskjell.

Johansen klarer heller ikke å skille vannet fra hverandre.

Johansen forteller oss at det nå finnes egne vannsomalierer som spesialiseres seg på vann. Deres jobb er å kuratere vann til restauranter og lager egne vannmenyer som skal passe til forskjellige typer mat og vin.

– Vi i NSU fokuserer ikke på dette området. Personlig er jeg mer opptatt av at vannet er rent og uten klorsmak. I Norge er vi så heldige at vi bruker UV stråling og forskjellige typer filter for å rense vannet vårt og ikke klor som i mange deler av europa.

– Det er ikke noe særlig spesielt med det vannet

For å finne ut hva som gjør drikkevannet vårt nærmest uadskillig med flaskevann, bestemte vi oss for å ta turen til Bergens største vannbehandlinsanlegg, Svartediken.

I inngangen ble vi møtt av Trude Haugen, kommunikasjonsrådgiver for Bergen Vann. Iført hjelm og vernebriller fulgte vi Haugen langs det som føltes som endeløse rør, lenger og lenger inni fjellet. Inn en forsterket dør, opp noen trapper, inn i en gang og enda litt til. 

Omringet av ventiler, rør og blinkene paneler forteller østlendingen oss om vannet Bergenserne er så stolte av:

– Vi har veldig godt råvann fra fjellet, det er det i stor grad som avgjør kvaliteten på vannet. Råvannet i Bergen er veldig rent, men drikkevannsforskriftene i Norge sier vi skal levere et rent og klart vann, uten fremtredende lukt og farge. Vannet må derfor igjennom en prosess her hos oss som kan garantere denne standaren. 

Lignende vannanlegg som Svartediket finner vi over alt i Norge. Anleggene leverer minst like godt vann som her på Svartediket, selv om Haugen mener vannet her hevder seg særlig.

– Vannet vi har her i Norge er generelt veldig bra, men det at vi får det i springen hjemme må vi aldri ta for gitt.

– Hva er det med for eksempel Voss-vann på flaske som gjør det bedre enn det du får her?

– Det er ikke noe særlig spesielt med det vannet, annet enn at de har vært utrolig flinke på merkevare. Alt vann som produserer i Norge er pålagt drikkevannsforskriften.

– Hvis vi hadde tappet vann herfra på flaske og puttet en stilig logo på flasken, så kunne vi hypotetisk sett tjent gode penger på det?

– Garantert. Du kunne jo ha tappet det hjemme, men da hadde du nok fort fått næringsmiddeltilsynet på døren.