Han spiller det «enkleste» instrumentet i verdens beste orkester

I Grieghallen tar Bergen Filharmoniske Orkester den siste finpussen før kveldens konsert, Mahlers tredje symfoni med Edward Gardner.

– Hvem som helst kan slå på et triangel 

– Jeg har sett mange som skjelver litt i buksa før det ene viktige triangelslaget. 

Det sier Gard Garshol (44). Han er soloslagverker i orkesteret og spilt der siden 2008. 

Slagverkerne sitter på en rekke, helt bakerst på scenen, men likevel bærer de et stort ansvar. De har ofte bare én eller noen få innsatser i et helt verk, og er nettopp derfor ekstra utsatt.

Garshol er enig i at slagverk er undervurdert, og han tar et tydelig oppgjør med påstanden om at «hvem som helst kan slå på et triangel». Selv om det er et lite instrument, bærer det stort ansvar. 

Han forteller om hvordan triangelet ofte er svært utsatt. Det er ingen andre i orkesteret som spiller det. Slaget kan ikke være for sterkt og ikke for svakt – det ene forsøket må være perfekt. 

– Krydderet i orkesteret 

Instrumentene er ofte opphav til et klimaks i stykket. Riktig klang, riktig karakter og helt presis timing er derfor helt nødvendig, ifølge Garshol. 

– Vi sier at vi er krydderet i orkesteret, forteller Garshol. 

De har mange instrumenter å velge mellom. Han forteller at han ikke klarer å telle hvor mange forskjellige slagverksinstrumenter han kan spille på, men at han alltid må velge det som passer best til musikken. 

44-åringen har vært et medlem av orkesteret siden 2008 og har gjennom årene spilt flere hundre konserter i Norge og Europa. 

En innsats som har resultert i mange utmerkelser, senest ble Bergen Filharmoniske Orkester kåret til fjorårets beste orkester av Gramophone.

 – Som å vinne en Oscar 

– Det er som å vinne en Oscar eller en Grammy. Det er den største og viktigste prisen innen det klassiske fagfeltet, forteller Øyunn Viken, daglig leder i Kultur Vest. 

Hun synes det er vanskelig å sette ord på hvor viktig Bergen Filharmoniske Orkester er for både Bergen og Norge. 

– Det er et ekstremt tyngdepunkt som strekker seg ut fra Grieghallen og vi har blitt så godt vant til dem. Bergen hadde vært en helt annen by uten, forteller Viken. 

Den daglige lederen påpeker at det er utrolig viktig at BFO og Bergen kan bidra med kulturelle alternativer til Oslo, slik at Norge får flere «kulturelle bein» å stå på.

Viken er et medlem av Bergen Filharmoniske Kor og har blitt vant til å stå rett ved slagverket i orkesteret. 

– De har en presisjon og pondus i den rekka, og er så ekstremt dyktige og har det veldig gøy, sier hun med en liten latter.

 – En krevende oppgave 

Snart inntar BFO scenen. I Mahlers tredje symfoni kreves åtte slagverkere, og til sammen vil det stå mellom 160 og 180 personer på scenen. I denne oppsetningen skal også kirkeklokker brukes av slagverkerne, og Garshol skal selv spille på stortromme. 

Salen skal fylles med 1600 tilskuere. Når slagverkerne sitter helt bakerst i orkesteret, blir kravet til presisjon enda større. 

– Lyden bruker tid på å bevege seg fremover. Så vi må ofte spille før det vi hører. Hvis vi spiller sammen med det vi hører, er vi allerede for sent ute, forteller Garshol. 

I motsetning til fiolinene, som spiller nesten kontinuerlig, må slagverkerne vente, telle, lytte – og treffe perfekt. Det er en annen type utfordring, som ikke nødvendigvis andre instrumentgrupper i orkesteret kjenner på, ifølge slagverkeren. 

– Hvis du er noen sekunder, eller bare millisekunder, for sen, så føles det som om du ikke ga stykket rettferdighet. Det skjer heldigvis sjelden, men er noe av det mest nervepirrende med jobben, sier han. 

Når det sitter, er det nettopp slagverket som gir musikken kraft, dramatikk og farge, ifølge musikeren. 

– Slagverk kan være rytmisk presist, brutalt og sterkt, men også fløyelsmykt og magisk. Det er kanskje det jeg liker best med slagverk, at det kan være så mange ting, sier Garshol.