Kultur
Frykten driver fremdeles unges klimaengasjement – fellesskapet lindrer
Unge klimaengasjerte samles i Bergen når festivalen Varmere Våtere Villere åpner. For lederne Sigrid Margrethe Lonsegård og Maria Prytz handler engasjementet både om frykt for fremtiden og om fellesskapet som gjør det mulig å jobbe for noe større.
Varmere Våtere Villere – festivaler sprer kunnskap
Klimafestivalen ble åpnet av et klimavorsj tirsdag kveld. Rett ned fra scenen kommer Natur og Ungdom leder Sigrid Margrethe Lonsegård (22).
For den unge lederen er det en følelse av desperasjon som driver engasjementet. Hun forteller at klimakrisen vil få enorme konsekvenser, og at hun opplever at klimaengasjert ungdom ikke blir tatt på alvor.
– Jeg har jo en opplevelse av at det ikke skjer nok, sier hun.
Onsdag 11. mars går stabelen av for klimafestivalen Varmere, Våtere, Villere. På Klimafestivalen møtes flere aktører fra politikken, næringslivet, kulturlivet, samfunnet, allmennheten og studenter. Sammen møtes de for å utveksle kunnskap, perspektiver og ideer.
Salen var full av unge voksne som pratet, lo og forsynte seg av gratis pizza mens arrangementet pågikk på scenen.
Å dele frykten med andre
22-åringen mener klimafestivaler er viktige fordi de sprer kunnskap og motvirker feilopplysning om klima og naturkrisen. Hun sier slike arrangementer gjør det lettere for folk å få pålitelig informasjon om både utfordringer og løsninger, og håper festivalen kan nå flere enn bare de som allerede er engasjert i miljøbevegelsen.
Lonsegård kan informere at mange som blir medlem i en organisasjon, uansett hvor aktiv man er, kjenner på fellesskapet.
– Det å erfare at man ikke står alene i å være dritredd for dette, har vært sykt viktig for meg. Jeg tror også at det er viktig for alle medlemmer, sier hun.
Gjennom arbeidet i Natur og Ungdom bidro hun til å stanse regjeringens forslag om gruvedrift på havbunnen i fire år.
– Det som hadde vært Norges historiske største naturinngrep, om det hadde blitt gjennomført, forteller hun stolt.
Ikke alle klarer å balansere følelsene – flere faller av
En undersøkelse gjort av Opinion på vegne av NHO viser at unge er mindre bekymret for klimakrisen enn før. Nedgangen fremkommer blant annet av at unge er blitt bekymret for andre ting.
ByMag møter Leder for Miljløpartiet De Grønne, Arild Hermstad. Han sikter til mange unge mennesker er redde for fremtiden, men redselen er også det som engasjerer. Mange unge detter av, da de føler det er for mye å bry seg om.
– De som klarer å balanse engasjementet er de som fortsatt henger med. Mange detter av da de føler det er for overveldede, sier Hermstad.
Å melde seg inn i miljøorganisasjoner gir ofte et felleskap hvor det blir lettere å prosessere følelsene klimakrisen vekker. Det er ofte dette som er avgjørende for at de unge orker å henge med.
Natur og Ungdom - en av mange naturvernorganisasjoner
Bymag møter lederen av organisasjonen Spire Bergen, Maria Prytz (25). Spire er en miljøutviklingsorganisasjon for unge hvor man prøver å se de store sammenhengene i verden.
– Hva driver og engasjerer deg ved klimakrisen?
– Jeg tror det handler om to ting, og begge deler er knyttet til frykt.
Prytz forteller at det handler om at hun er redd for sin egen fremtid. Hun er redd for hvordan ting vil se ut i fremtiden. Hun sier frykten både handler om egen framtid og om konsekvensene for mennesker andre steder i verden.
Det å samle seg hjelper på håpløshet
Prytz forteller at hun tror mange i Spire kjenner på den samme følelsen av håpløshet. Det er derfor jeg tror det er viktig med festivaler. Det er også viktig med Spire og Natur og Ungdom, hvor man kan samles, organisere seg og jobbe sammen.
–Jeg føler på mindre håpløshet og mindre frykt når jeg er med i en gruppe som Spire.
For mange av de unge handler klimaengasjement både om frykt og fellesskap. Gjennom organisasjoner, festivaler og arrangementer finner de en måte å gjøre bekymring til handling og en følelse av at de ikke står alene i klimakampen.