Innenriks

Kristin Jacobsen, Åse Møller-Hansen og Kari Margrethe Rasmussen

Foto: Oscar Hegge Larssen

Vil kutte avtale med USA: – De følger norsk lov så lenge det passer dem

På lørdag demonstrerte flere organisasjoner mot avtalen som tillater USA å ha militærbaser på norsk jord. Demonstrantene mener vi kan klare oss uten stormakten.

Oscar Larssen Oscar Larssen Oscar Larssen Journalist

Publisert 24.02.2026 - 12:04 Sist oppdatert 24.02.2026 - 12:06

Lørdag var Torgallmeningen dekket av demonstranter som sang og talte. De vil stanse baseavtalen som tillater USA å ha militære baser på norsk jord.

Tina Åsgård, politisk nestleder i SV Bergen

Amerikansk militærbase på Håkonsvern

Bergen SV var en av arrangørene, og hadde mange medlemmer til stede. Politisk nestleder i Bergen SV, Tina Åsgård, fortalte at dette direkte angår bergensere fordi én av de tolv basene avtalen gjelder er under bygging på Håkonsvern.

– I praksis betyr det amerikanske militære rett i nabolaget, sier Åsgård.

Hun mener det også er problematisk fordi avtalen er formulert slik at amerikanerne skal følge norsk lov så lenge det er i tråd med USAs interesser. Det mener hun i praksis betyr at de kan gjøre som de vil.

SV-politikeren forteller at et stort flertall på Stortinget stemte mot da SV fremmet et forslag om å si opp avtalen før sommerferien. Likevel mener hun det har fått ny relevans etter de siste hendelsene vi har sett fra Trump-administrasjonen.

Det viser hvordan USA først og fremst tenker på seg og sitt, sier Åsgård

Dette skriver NRK om forsvarsavtalen med USA (SDCA):

Stortinget ga i 2022 tilslutning til en tilleggsavtale mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid. Avtalen heter Supplementary Defense Cooperation Agreement (SDCA).
Avtalen åpnet for at amerikanske militærstyrker får uhindret tilgang og bruk av militære områder på norsk jord. Bruken skal være i tråd med norsk base-, atomvåpen- og anløpspolitikk.
I den opprinnelige tilleggsavtalen var det snakk om fire såkalt omforente områder. Men i fjor vedtok Stortinget en endring i denne avtalen, som innebærer at de omforente områdene øker til tolv.
Rygge flystasjon er et av de omforente områdene under SDCA. I 2023 godkjente den norske regjeringen betydelige amerikanske investeringer i infrastruktur på Rygge.
Avtalen gir amerikanerne blant annet adgang til trening, oppstilling og utplassering av styrker og materiell samt forhåndslagring av utstyr, forsyninger og materiell. Etter særskilt avtale kan deler av et omforent område stilles til eksklusiv bruksrett for USA.
Avtalen gir også amerikanerne rett til å utøve myndighet eller sikkerhetstiltak – også overfor norske borgere, i spesielle tilfeller.
I høringsnotatet fra regjeringen står det at USA har fått rett til myndighetsutøvelse på norsk territorium, en rett som er begrenset til å kunne «etablere og utføre sikkerhetsrutiner av praktisk betydning for den daglige aktiviteten på et militært område».
USA har gjennom avtalen også en rett til å straffeforfølge amerikanske soldater som kan ha begått straffbare handlinger på norsk jord, utenfor tjeneste.

Kilde: NRK

Behov for sikkerhet

Himanshu Gulati (Frp) ser litt annerledes på saken. Han er andre nestleder i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, og mener baseavtalen bør bli stående.

Frp-politikeren mener det er riktig at Norge investerer mer i eget forsvar i årene som kommer, men at vi fortsatt er avhengige av NATO. Selv om baseavtalen er utenfor selve samarbeidet, understreker han at alt henger sammen. Han viser spesielt til Ukraina som en sentral faktor i saken.

– Realiteten er at et europeisk land ble angrepet av Russland og er i krig den dag i dag.

Gulati legger avslutningsvis til at selv om målet er fred, mener han at det først og fremst må sørges for Norges sikkerhet i den situasjonen Europa er i nå.

Person med votter holder et håndskrevet ark under demonstrasjon på bytorv — Kamuflasjekledde demonstranter fra internasjonal kvinneliga for fred og frihet hadde skrevet sang mot avtalen. Melodien var «Røvervisa», for de som ønsker å synge gjennom

Målet må være fred

Bjarne Lavik og Erik Hovden fra Antikrigs-initiativet mener Norge bør forsøke å oppnå nøytralitet og bli mindre avhengig av USA og stormaktene.

De mener Russland ikke har noe interesse av å angripe Norge, og har tro på en ikke-angrepspakt.

– Hvis noen har et problem med noen, må det løses gjennom dialog, ikke militær opprustning. Det er jo sånn det bør være og må bli, sier Bjarne Lavik og legger til at krig, sanksjoner, trusler og «faenskap» ikke er veien å gå.

Dette mente folk på gata i Bergen

Meningene fra Bergens innbyggere var litt delte om temaet, men ingen vil ha nye uvenner.

For mye fokus på USA

Mathilde Kallevåg (fra venstre) mener vi fokuserer for mye på USA generelt, men ser fordelen av å ikke være uvenner med dem. Helene Tollaksvik syntes Norge ikke burde være redd for å sette ned foten i saker som er viktige for oss.

Bekymringsverdig

Eirik Pettersen Skogstad syntes det er bekymringsverdig med den militære innblandingen med tanke på tendensene vi ser i USA. Han stiller seg også possitiv til mere samarbeid med like land i nærområdet fremfor avhengighet av en stormakt.