15 år siden terroren på Utøya: - Nå er riktig tid 

Teatersjef Thomas Bye er hjernen bak forestillingen. Han fikk ideen i 2024, da han opplevde at unge visste lite om terrorangrepet på Utøya. Formålet med teaterforestillingen er å fortelle om 22. juli for en ny generasjon. 

- Mitt klare inntrykk er at vi ikke lærer nok om det på skolen. Jeg tror at lærere har veldig vansker for å vite hvordan vi egentlig skal angripe brutaliteten, og det at vi kan gjøre det på teater, synes jeg egentlig er litt fint, forteller teatersjef for Det Vestnorske Teater, Thomas Bye.

Ungdommene fra Vestland

Totalt omkom 69 personer på Utøya. I forestillingen på Det Vestnorske Teater løftes historien til de seks omkomne fra Vestland. 

- Vi er helt konkrete. Dette er de seks. Da håper jeg også at tragedien treffer publikum litt hardere, sier Bye.

Samtaler med foreldrene til de avdøde ungdommene

Thomas Bye forteller at prosessen frem til det ferdig teaterstykket, primært bestod av samtaler med foreldrene til ungdommene. Han tok alle foreldrene inn til et felles møte, for å be om tillatelse til å fortelle historien til barna deres. Det fikk han.

- De ba om at brutaliteten i terroren skulle komme frem, og det synes jeg var sterkt. Det var noen som sa: "før var det viktig for meg at ingen visste hvordan barnet mitt døde. Nå er det viktig for meg at alle vet at barnet mitt ble skutt fem ganger". De opplever at historien blir glemt.

- Det har vært viktig at vi ikke å sier ting som ikke stemmer, til tross for at dette kan stride med kunstens frihet. Men det minste vi kan gjøre for foreldrene, er å fremstille barna på en riktig måte, utdyper Bye. 

Regissør og manusforfatter for teaterstykket, Vibeke Flesland Havre, støtter Byes utsagn. 

- Jeg har ikke skrevet noe jeg ikke vet.  Alt som blir sagt i forestillingen har vi fått bekreftet, sier Havre.

Videre legger regissøren vekt på at foreldrene har hatt stor del i prosessen også under manus-skriving. - Etter jeg hadde skrevet første manus, fikk jeg tilbakemelding fra noen av foreldrene om at de ikke kjente igjen barna sine. Så da gikk vi noen flere runder, og jeg fikk mer informasjon. Jeg spurte etter alt de har skrevet; brev, taler og debattinnlegg. 

Regissørjobben

Da Vibeke Flesland Havre fikk spørsmål fra teatersjef Thomas Bye om hun ville regissere stykket 22. juli, var hun negativ i starten.

– Jeg var glad for at han hadde tillit til meg, men var uikker på om jeg var riktig person. Jeg var ikke sikker på om jeg ville tåle det. 

Havre forteller at hun var redd for at jobben ville gå utover familien hennes. 

- Jeg tror nok samboeren min er glad for at jeg er ferdig nå, og at jeg kan begynne å puste igjen, fordi det har vært så utrolig tungt. Likevel tror jeg at jeg har hatt godt av det, og jeg er veldig takknemlig for å få lov til å være med å forstå hvem disse unge menneskene var.

Teatersjef Bye forteller at han var klar på at det var Havre han ønsket som regissør. Han kjente til henne gjennom flere av hennes tidligere verk. 

- Vibeke har svart belte i å håndtere sterke personlige vitnesbyrd. Så det var grunnen til at jeg ville bruke henne, forteller Bye om regissøren. 

Havre bestemte seg for å takke ja til tilbudet etter en samtale med Bye da hun følte at hun kunne samarbeide med teatersjefen. I tillegg trekker Havre frem at det har vært et godt kunstnerisk team.

- Det har blitt en slags støttegruppe, forteller regissøren.

Polarisering

Regissøren forteller om samfunnet vårt i dag. Hun påpeker at det er viktig at vi er bevisst på polariseringen.

- Vi lever i en tid der høyreekstremisme er i vekst, og da er det viktig at vi snakker sammen, og snakker med de som er radikalisert.

Videre utdyper Havre at hun mener dette er riktig tid å sette opp teaterstykket på fordi vi må forstå hva som skjer når vi bruker vold som metode.

- Akkurat nå blir barn og ungdom traumatisert i  Midtøsten.

Åpne for samtale

Havre beskriver 22, juli-terroren som et nasjonalt traume.

- Foreldrene har beskrevet ungdommene som opptatt av rettferdighet, kjærlighet, empati, demokrati, inkludering, det å stå opp for andre og si ifra når noe var galt. Vi har tenkt at det er viktig å videreføre disse verdiene fordi det er verdiene som kanskje kunne reddet gjerningsmannen. 

- Det er en trist forestilling, men jeg håper publikum kan gå ut og tenke at vi skal kjempe videre for disse verdiene. De allmenne, universelle verdiene som ikke handler om politisk tilhørighet, men om det å være menneske, utdyper Havre. 

Regissøren forteller om hvordan det er tatt hensyn til den relativt unge målgruppen.

- Det skal treffe, men ikke traumatisere. det skal åpne for en samtale etterpå. 

Videre forteller Havre om hvordan hun tenker på familiene. 

-  Jeg er så takknemlig for at jeg ikke har mistet noen på denne måten. Tenk på alle minnene og savnet som aldri går bort, men som endrer seg med tiden.