- Veldig koselig, men dette er KI

I desember gjorde NRK en stikkprøve på spotifylisten "Viral 50 Norge" som viste at 36% av låtene på listen var helt eller delvis generert av KI. 

Tidlig i Januar i år ble også bandet "Vestavind" fjernet fra Countryfestivalen i Skjåk etter at arrangøren fant ut bandet var KI-produsert. 

- Vi ønsker ikke bidra til at KI-produserte låter tar over i musikkbransjen, sa festivalen til NRK.

- En trussel mot musikk og kunst

Hanna Elise Hærum (23) studerer andre året på jazzvokal ved Griegakademiet i Bergen. Ved siden av studie spiller hun i band og har flere andre prosjekter gående. Drømmen i det fjerne er å leve av musikk.

- Å skape og utøve er jo det man har aller mest lyst til. Jeg drives av improvisasjon, oppblomstring og utforske min egen kreativitet, smiler hun. 

KI-musikk kan vel sies å være nesten den rake motsetning av hva som driver Hærum. KI-utviklingen i musikkverden er bekymringsverdig.

- Det er en skummel utvikling.

- For fem dager siden sendte moren min meg en video av en jente på Facebook som sang med gitar. En sang hun pleide å synge til meg som natta-sang da jeg var liten. Og så bare svarer jeg mamma: Veldig koselig, men dette er KI. Mamma klarte ikke se forskjell, forteller jazzstudenten.

KI-musikk er helt klart en trussel for den menneskelige musikken hun driver etter å skape.

- Ikke alle er like obs som meg på at dette er en trussel. Jeg tror KI kan være en trussel for å skape musikk og kunst generelt. Det stjeler nok ikke arbeidsplassen helt enda, men det kan skje snart om man ikke har moralene på plass.

- Bruker du KI i din egen musikk?

- Nei. Hvis jeg skal finne et rim, så går jeg inn på RhymeZone sin nettside. Det er jo ikke AI, ler Hærum.

- Føler du deg ekstra utsatt som vokalist og låtskriver?

- En stemme er jo veldig knyttet til identitet. Det kan jo sikkert en gitarist eller en saksofonist også si. Det har kanskje noe mer med personen som er på andre siden, som hører igjen en stemme, og det kan være gjenkjennelig, men jeg er kanskje litt mer utsatt. 

Hun frykter likevel ikke nevneverdig for egen musikkfremtid.

- Jeg frykter ikke for fremtiden enda. Det er veldig bra det eksempelet der de fjernet bandet fra den festivalen. Arrangører har et viktig ansvar, sier hun.

Jazz står sterkt

Underviserne på jazzavdelingen ved Griegakademiet er alle inneforstått med at KI-utviklingen i musikkbransjen er vanskelig å stoppe, men tror samtidig at jazzen står tryggere enn for eksempel popmusikken. 

- Jeg er faktisk fryktelig lite redd for vår bransje. Det er så lite penger i jazzbransjen, så de big tech-folka ser ikke nødvendigvis så mye der. Ser man på i popbransjen, kan man be KI om å bare lage en ny poplåt, lage en ny artist. Så lager de både bilde og tekst. Så selvfølgelig er det en viss trussel, sier bassist Magne Thormodsæter (52).

Der popmusikken er lett tilgjengelig og i større grad baserer seg på streaming, forteller lærerne at jazzen fokuserer på live-opptredener i samspill med andre.

- Live jazzmusikk inne på en klubb der noen spiller sammen, mens publikum danser, det kommer ikke til å forsvinne. Vi vil ha et menneske som står og spiller for oss, det går ikke an å fake. Popbransjen produserer gjerne musikk med noen datamaskiner, også prøver man å kopiere det live på konserter etterpå. Vi spiller gjerne inn i studio, med instrumenter og alt. Så det er nesten det motsatte, forklarer Thormodsæter.

- Jeg ser ikke for meg hvordan AI kunne utfordret vår undervisningsrolle heller. Vi jobber med samspill, så uperfekt som det er. Vi jobber med mennesker, utdyper pianist Eivind Austad (52). 

Student, Hærum, er enig med lærerne sine.

- Publikum vil jo ha lyst til å se folk opptre selv. Jeg er veldig enig i det at det er mest popmusikk det går utover, sier Hærum. 

- Vi har ikke lyst

Til tross for utviklingen er ikke KI noe som fokuseres på i jazzundervisningen på Griegakademiet.

- Det er ikke en del av studieplanen, men vi forholder oss til det på alle måter og er klar over trusselen, sier Thormodsæter.

Grunnen til at det ikke undervises i KI forklarer Thormodsæter med to ting.

- Vi har ikke lyst til å fokusere for mye på KI. Vi må også innrømme at vi ikke har veldig mye kompetanse på det området. Vi må undervise i det vi er gode til. 

- Vi utdanner utøvere. Elevene blir ikke bedre musikere av KI, men man kan bruke det som et  læringsverktøy, legger gitarist Thomas Dahl (52) til.

Truer først og fremst den kommersielle musikken

Scott Retberg er professor i digital kultur ved Universitetet i Bergen. Han tror KI er en reell trussel, særlig for noen musikere:

- Jeg tror at studiomusikere er spesielt truet, for eksempel de som lager musikk til reklamefilmer. Dette er melodier og toner som er veldig lett for KI og generere. Popmusikk går også under denne kategorien. Jeg mener at popmusikk i dag kan lages bedre med KI, forteller han. 

Retberg mener studentene må finne nye økonomiske løsninger: 

- De unge musikerene bør selvfølgelig være bekymret. Det handler om å finne nye måter og kunne tjene penger av musikken på. Hvis jeg var musiker i dag, kunne jeg ikke lenger ha tjent halve inntekten min på å lage musikk til reklame. Eieren kan gjøre det selv, siden det har blitt så utrolig lett, sier han. 

Hvem er mest truet?

- Produsentene, uten tvil. Mye av det de gjør, som krevde flere års erfaring, er noe alle kan gjøre nå. Låtskrivere og dyktige musikere som spiller live, er mindre truet. Jeg vil heller sitte i Grieghallen og føle musikken, sier Retberg. 

I likhet med underviserne på Griegakademiet, er han ikke spesielt bekymret for jazzen: 

- Jeg tenker på jazz først og fremst som noe jeg opplever live. En stor del av dette er jo samspillet mellom mennesker, publikum og god stemning. Dette er og vil nok forbli noe KI ikke kan erstatte. Den menneskelige musikken vil bestå lenge, avslutter han.