Swingfeberen smitter i Bergen

– Det virker som folk er mer gira på det nå. Mange kommer og prøver, og så blir de værende fordi de synes det er så kjekt, forklarer swingdanser Ruben Garred.

Han er en av de faste danserne som møtes på Rævedilter bar hver torsdag for sosialdans. Oppmøtet varierer, men ofte er rundt 30 dansere innom i løpet av kvelden. På travle kvelder kan tallet passere 40.

– Noen ganger er vi færre fordi folk reiser rundt på dansefestivaler og kurs i andre byer eller land. Men generelt er det alltid folk på gulvet, forklarer Garred.

Fra studentkurs til livsstil

Garred begynte selv med swing etter at han flyttet til Bergen som student i 2010. Under en studentmesse oppdaget han dansetilbudet gjennom BSI Dans.

– En venninne sa: «Du liker jo å danse, hvorfor prøver du ikke et kurs?»  Jeg hadde aldri vært på dansekurs før, så vi prøvde forskjellige dansestiler. Med swing var det bare noe som traff med en gang. Jeg likte musikken, instruktørene og stemningen, forteller han.

Det som startet som et kurs, utviklet seg etter hvert til en stor del av livet hans. I dag underviser han selv swing, reiser på dansearrangementer og konkurrerer.

– Dansen betyr veldig mye for meg. Det er utrolig sosialt, og du føler virkelig at du kan være deg selv.

En dans med lange røtter

Begrepet «swing» brukes ofte som et uttrykk for flere ulike undergrupper av dansestiler, forklarer Garred.

– Swing er egentlig først og fremt en musikksjanger som oppstod med storbandmusikk på 1930-tallet. I dag brukes det mer som et paraplybegrep for flere danser, sier han.

I Bergen danser mange blant annet boogie woogie og lindy hop, to stilarter innenfor swingfamilien.

Dansegulv for alle

På torsdagskveldene på Rævedilter er miljøet blandet. Her møtes både unge og eldre dansere.

– Det fine med swing er at alle kan danse med alle. På kursene møter vi folk fra mange ulike yrker og bakgrunner, og det er en veldig inkluderende atmosfære, sier Garred.

Han tror nettopp det sosiale aspektet gjør at flere får øynene opp for dansen.

– Musikken har så mye energi, og det er en veldig gøy måte å møte folk på.

Folk tar i for hardt

Også barsjef Joachim Friele har lagt merke til at swingmiljøet vokser. Swingkveldene har vært en fast tradisjon på Rævedilter.

– Jeg har merket en økning. Det er mange kjente fjes, men også stadig nye ansikter som jeg ikke har sett før, forklarer Friele.

Han forteller at det ofte er flere dansere innom baren i løpet av kvelden.

– De fleste som danser er en del av swingmiljøet fra før, men det skjer også at folk som sitter i baren blir nysgjerrige.

Garred understreker at de som kommer for å drikke alltid er velkomne på dansegulvet.

– Men vi har hatt tilfeller hvor danserne har måttet si ifra. Dette er fordi folk som ikke danser swing aktivt ofte ikke kjenner sin egen styrke de første gangene man danser. De kan rett og slett ta i for hardt, og da kan det skje ulykker. 

En annerledes barkveld

Swingkveldene skiller seg tydelig fra en vanlig kveld i baren.

– Stemningen blir veldig rolig og kontrollert. Musikken er gammel swing, og det skaper en lun atmosfære. Det føles nesten som å være i en annen tid, sier Friele.

Ifølge Friele er torsdagene mer komfortable fordi kundene og danserne gradvis kommer utover kvelden. Dette i kontrast til helgene hvor kundene plutselig kan komme og kaoset starter. 

Han forteller at gjester ofte reagerer positivt når de oppdager dansingen.

– Mange synes det er gøy å se på, selv om de ikke er med å danse selv. Det er også et ganske høyt nivå på danserne.

En fast del av torsdagen

For baren har swingkveldene blitt en naturlig del av ukerytmen.

– Det føles nesten ikke som en torsdag på Rævedilter uten swingdansen, sier barsjefen.

Og for Garred og de andre danserne handler det først og fremt om gleden ved å danse sammen.

– Det beste rådet jeg kan gi er egentlig bare: Kom og prøv. Mange tror ikke det er noe for dem, helt til de står på dansegulvet selv, sier han.