Satte seil fra Bergen og krysset Atlanterhavet:– Jeg kysset bibelen og tenkte "dette er slutten"

“VingaVoyagers” heter de på Instagram. Navnet er en kombinasjon av seilbåten deres, Vinga, og ordet voyagers – reisende. Båten har beholdt navnet siden den ble bygget i 1971. I seilermiljøet regnes det som ulykke å bytte navn på en båt, forteller Gard von Reibnitz (22).  

Reiserne satte seil fra kaien i Alversund i Bergen den 31. August 2025.

Målet var å krysse Atlanterhavet.

Von Reibnitz, ekstatisk over sin atlantiske blå marlinfangst og med kinn innsmurt i nevnte fisk sitt blod, er mannen bak ekspedisjonen. 

Atlanterhavskryssingen varte i 22 dager og ble kalt "The Great Crossing". Da seilte de sammenhengende i 3 000 nautiske mil. 5 556 km. Lengden er tilsvarende en kjøretur fra strekningen Bergen–Oslo, om man skulle kjørt den 12 ganger.

Gjenopptok kontakten

Von Reibnitz flyttet til Norge fra Tyskland i 12-årsalderen til Alversund i Bergen. Der tok han med lidenskapen for fisk, seilbåt og livet på havet, en interesse han har arvet av sin far, forteller han. 

8 år seinere gjenopptar han kontakten med sin bestekompis fra Tyskland, nemlig Jonas Pessier (21).

Sommeren 2022, mens Pessier er på besøk i Norge, og gutta seiler i sirkler i Reibnitz' den gang mindre seilbåt utenfor Knarvik – ikke kapabel til atlanterkryssing – så vitser de bare om prospektet.

– Én dag, mann, en dag så seiler vi over Atlanteren! Ha ha ha, skrattet de den gangen. 

Når ByMag kontakter guttene over FaceTime, er de separert fra hverandre etter en lang stund sammen til sjøs. 

Von Reibnitz er fremdeles i Vinga-seilbåten, ved kysten av den karibiske øyen Martinique. Thomsen har vendt hjem til leiligheten sin i Skien, og Pessier sitter på et grupperom han har booket for én time ved universitetet sitt i Montana, USA.

Reisen gikk fra Alversund til Lindesnes, Thyborøn i Danmark, gjennom europeiske kystbyer, helt ned til den spanske øyen Las Palmas de Gran Canaria, ikke langt unna Afrika, for så å krysse Atlanterhavet til de karibiske øyene og Trinidad. 

Animasjonsvideoen viser ferden de har vært på frem til nå. 

Eventyrlystne

Det lille seilbåtsmannskapet, bestående av tre gutter med ulik seilbåtserfaring, ønsket alle et eventyr. Noe utenom det normale og en utfordring. 

Havets utfordringer “føltes befriende”, forteller 27-åringen Shaun Thomsen, som i utgangspunktet hadde minst erfaring med seilbåt. 

– Jeg har reist før med fly og sånn, men det føles ikke likt ut. Det er ikke det samme! Med seilbåt er man ansvarlig for egen reise, legger han til; man er en aktiv del av selve reisingen, ikke en passiv flypassasjer som blir flyttet fra sted til sted.

Storm av bibelske proporsjoner

I retrospekt husker Thomsen i dag kryssingen fra Lisboa til Madeira ekstra godt. Uten sikt til land, 5 meter høye bølger og i en dundrende storm, tviholdt Thomsen på bibelen sin og var "dritredd". 

Jeg husker det som om det var i går. Jeg tviholdt i bibelen min, ga den et stort kyss, og tenkte, “Ok, dette er kanskje slutten” 

Men stormen ga seg, og drømmen levde videre for Thomsen, Reibnitz og Pessier.

– Han er bare en drømmer som meg

Von Reibnitz snakket en del i forkant om hans grandiose plan om å krysse Atlanterhavet til både Thomsen og Pessier, men det virket urealistisk:

– Det er sikkert bare snakk. Han er en drømmer slik som meg, sier Thomsen. 

Reibnitz ringte både Thomsen og Pessier fra Kiel, i april 2024, etter å nettopp ha kjøpt Vinga-seilbåten.

– Yo! Jeg kjøpte nettopp en seilbåt i Tyskland. Er dere med på å seile tilbake til Norge i den? Utbrøt han over telefonen. 

Thomsen tok utfordringen på strak arm, og satte seg på første fly til Hamburg, tok toget til Kiel, for å bryne seg på sin aller første seilbåtstur – og sitt aller første møte med det åpne hav. Det ble også hans første møte med Pessier, som fort ble en god venn og seilekompanjong.

Blue Marlin – livets fisk

Det viste hvor mye krefter fisken hadde: et ordentlig rykk og et høyt *SNAP*. 

Da Gard von Reibnitz var 5 år gammel, krysset han også Atlanterhavet med sin far, Christoph von Reibnitz, som er minst like opptatt av seiling som sin sønn.

Von Reibnitz forteller om hvordan han har ett eneste distinkt minne fra den turen, nemlig at han fikk en stor og prektig fisk av typen blue marlin på kroken.

– Den gang da forsto jeg ikke engang hvor jeg skulle. Jeg tilbragte mesteparten av tiden bakerst i båten med fiskestangen min. Jeg har ikke mange minner fra den kryssingen, men jeg husker så tydelig at tråden på fiskestangen bare ryker, og fisken hopper. Tråden forsvinner og fisken forsvinner.

– Det viste hvor mye krefter fisken hadde: et ordentlig rykk og et høyt *SNAP*. Den lyden har vært innprentet i hjernen min siden da.

– Siden den gang har det vært drømmefisken, livets fisk!

Kanskje en kan kalle fisken hans livssvorne fiende?

Derfor var det ekstra godt for von Reibnitz da han innså hva gutta hadde på kroken, halvveis over Atlanterhavet, flere dager uten rykk i tråden.

– Vi hadde ikke engang en fiskestang, bare en tråd med agn. Jeg halvsov da jeg hørte det, *SNAP*. Det var den lyden igjen.

Men reisen er ikke over – jordomseiling skal bli et faktum!

Ekspedisjonen ble en øyeåpner for dem, forteller de. Livet til sjøs, hvor værforholdene avgjør hvordan du må navigere, og ansvaret for navigeringen ene og alene ligger hos dem, er inspirerende. Det er noe helt annet enn den livsstilen de er vant til.

– Jeg har solgt leiligheten jeg er i akkurat nå, og har sluttet på jobben min. Jeg er klar for en fortsettelse av reisen!

Pessier smiler bredt mens Thomsen forteller om planene sine.

– Ja, vi kan ikke gi oss etter å bare ha krysset Atlanterhavet. Turen skal bli fullkommen. Jeg blir også med på fortsettelsen av reisen i desember, sier Pessier.

Frem til desember er planen for von Reibnitz å returnere til Norge, jobbe seg opp litt penger, for så å fortsette eventyret med sitt betrodde mannskap. 

Planen om spesifikt hvor de skal er aldri helt konkret – for da mister seilingen sin sjarm, mener de. Det eneste de vet sikkert er at båten skal bli seilt hjemover igjen en eller annen gang i fremtiden.

 – Det er noe med det å gå litt der vinden blåser, la seg styre av og samtidig prøve å navigere båten i rett kurs. Det er en fantastisk utfordring, sier Thomsen.