Ror "frontlinjen" for Ukraina

– Vi føler at dette er en av de viktigste sakene for Norges sikkerhetspolitiske situasjon, forklarer Aleksander Skogly-Jensen, kaptein og navigatør for gruppen.

Planen er enkel, men ekstrem. I løpet av to uker skal de fire guttene ro døgnet rundt i en havrobåt over Nordsjøen. Målet er å samle inn penger til organisasjonen Fritt Ukraina.

– Alle pengene fra spleisen går til Ukraina. Vi har lagt ut for hele prosjektet selv, men håper på flere sponsorer som kan være med å støtte prosjektet, sier kadettene.

– Vil nå ut til flere

Ideen oppstod ved nyttår, og ble raskt realisert. Der andre lignende ekspedisjoner planlegges over flere år, har kadettene bare hatt noen måneder på seg til å planlegge.

– Vanligvis bruker folk to til tre år på slike prosjekter. Vi gjør det på fem måneder, sier Frikk Ekeberg.

Valget om å ro over Nordsjøen var bevisst.

– Vi kunne gått med bøsse, men vi føler at ved å gjøre noe så ekstremt når vi ut til flere. Da kan vi også samle inn mer penger, sier Ekeberg.

Samtidig ligger det en tydeligere motivasjon bak:

– Hvis du ser på mediene nå, så er det sjeldnere at Ukraina får like mye oppmerksomhet. Vi ønsker å bidra til å holde det på dagsordenen, forklarer de.

Ror «frontlinjen»

Turen fra Bergen til London er omtrent samme lengde som frontlinjen i Ukraina.

– Det fant vi faktisk ut etterpå, men det gir prosjektet en ekstra dimensjon, sier Erik Gulbrandsen.

Kadettene mener engasjementet også henger sammen med utdanningen deres.

– Vi er kadetter på Sjøkrigsskolen, så vi tenker kanskje litt mer på sikkerhetspolitikk enn mange andre. For oss føles dette veldig relevant, forklarer Skogly-Jensen.

Døgndrift på havet

Underveis skal de ro skift – to timer på, to timer av, hele døgnet.

– Det blir kontinuerlig drift. Vi må sove, spise og ro i et fast system, sier de.

Båten er spesiallaget for havroing, med små kabiner til å sove i. Likevel blir det trangt.

– Vi er egentlig en til to personer for mange i båten. Så det kan bli litt tett, sier Ekeberg og ler. 

Nordsjøen er verre enn Atlanteren.

Selv om turen ikke er like lang som å krysse Atlanteren, en vanlig ekspedisjon som ofte er blitt utført av roere, mener kadettene at Nordsjøen kan være enda tøffere.

– De vi har snakket med sier de heller ville rodd Atlanteren. Nordsjøen er grunnere, så bølgene blir brattere og mer uforutsigbare, forklarer Skogly Jensen.

Den største faren er likevel ikke været.

– Skipstrafikk. Det er ekstremt mye trafikk, spesielt rundt Den engelske kanalen. Det er det vi er mest oppmerksomme på, sier Henrik Listhaug.

Forbereder seg på det verste

Kadettene skal bruke våren på testing og trening, blant annet med en egen «mini-ekspedisjon».

– Den eneste måtes å forstå hva vi går til, er å teste det i praksis, sier Ekeberg.

Sikkerhet er en stor del av forberedelsene.

– Hvis noen faller over bord, kan det være veldig vanskelig å hente dem opp igjen. Så vi skal trene mye på slike situasjoner.

De erkjenner at været blir deres største usikkerhetsmoment. 

– Hvis forholdene blir for tøffe, kan vi bli nødt til å avbryte. Å ta den avgjørelsen vil være det vanskeligste, sier Listhaug

Har satset egne penger

Prosjektet er ikke bare fysisk krevende, det innebærer også økonomisk risiko.

Kadettene har lagt ut rundt 250 000 kroner selv for å få prosjektet i gang.

– Hvis vi ikke får nok sponsorer, så er det vi som sitter igjen med regningen. Men pengene går uansett til Ukraina, forklarer Gulbrandsen.

Starter fra Bergen sentrum

Planen er å legge ut fra Bergen sentrum 27.juni, med en større avskjedsmarkering.

I London håper de på mottakelse fra blant annet den norske ambassaden og samarbeidspartnere.

Underveis vil de dokumentere turen og samle inn penger fortløpende.

– Målet er å skape engasjement og bidra så mye vi kan, sier de.