Kultur

Marlene Rom Rysstad tenker på en fremtid der impromiljøet har et samlingspunkt i Bergen

Ønsker ikke lenger å improvisere hvor de skal improvisere

Bergens Improteaters daglige leder Marlene Rom Rysstad jobber for å gi improteateret et fast hjem i Bergen. Planen om å kjøpe et bygg i Øvregaten gikk ikke i oppfyllelse, men nå håper hun på å finne nye måter å finansiere drømmen.

Publisert Sist oppdatert

Å måtte improvisere foran et publikum kan være fryktinngytende. For Marlene Rom Rysstad er likevel det største marerittet at Bergen Improteater fortsatt står uten en egen scene. Tidligere fortalte hun BA om planene Bergen Improteater hadde om å kjøpe og renovere det tomme kontorbygget i Øvregaten 21. Visjonen var å skape et fast samlingspunkt for impromiljøet i Bergen.

Men planene gikk ikke i oppfyllelse.

Rysstad forteller at de tidligere har søkt støtte fra Kulturdirektoratet gjennom et selskap som nå er lagt ned. Hun forklarer videre at de har opprettet et nytt selskap, som brukes aktivt til å søke sponsorer og annen finansiering.

Nå er Øvregaten 21 solgt, og ifølge Rysstad var det ikke Bergen Improteater som kjøpte bygget.

Selv om teateret flere ganger har fått tilbud om å leie lokaler, men har takket nei. Målet er å eie et eget sted. Rysstad forteller at de ikke vil leie, men eie for å få mer kontroll og eierskap over improen noe som forklarer hvorfor de ikke vil leie.

En egen scene der de kan øve og opptre på egne premisser vil gi større eierskap til kunsten, samtidig som et fast spillested vil kunne samle og styrke impromiljøet i Bergen.

 Jeg har lyst til at Bergen skal ta improteateret på alvor, forteller Rysstad.

—Når stadig mer blir digitalt og skjer på skjerm, burde man virkelig satse på det som skjer live, sier hun. 

Ikke bare en oppvarming

Rysstad understreket at hvis Bergen Improteater hadde fått et eget hjem ville det ikke bare bidratt til å dyrke miljøet for improteater, men også samle alle Bergens improgrupper under en felles paraply.

Bergen Improteater arrangerer jevnlig improkvelder på Den Nationale Scene, men drømmer om en egen scene i Bergen.

Rysstad understreker at opplevelsen av et etablert improteater i Oslo har påvirket hvordan hun selv oppfatter kunstformen.

—Det gjorde at det ikke bare var en oppvarming før man spiller ordentlig teater, men at jeg tok improteater på alvor som teatergren, sier hun.

Rysstad ønsker at impro skal bli tatt mer alvorlig i kulturbyen Bergen. Hun peker til Carte Blanche og Teatergarasjen som begge henholdsvis driver med "nisjeting" innenfor kunst og kultur.

—Vi sitter jo på en liten haug med materiale som er enda mindre nisje. Jeg vet det er muligheter å få det til i Bergen. Jeg vil at vi som by skal dyrke miljøet og ta kunsten på alvor, forteller Rysstad.

Rysstad kan også fortelle at impro også har hatt stor betydning for utviklingen av flere komikere fra Bergen, hvor hun trekker frem Calle Hellevang-Larsen og Maria Stavang som noen eksempler.

—Jeg vil ikke at folk skal måtte flytte til Oslo, men at de faktisk kan leve av å lage improteater også her i Bergen.

— Opplagt at Bergen trenger et improhus

For Simen Hovd, ansatt ved «Det Andre Teatret», er en egen scene ikke bare praktisk, det har også kunstnerisk verdi. Et fast samlingssted gjør at scenekunstnerne kan levere et mer konsistent og kvalitetssikret uttrykk. Han peker på noen særtrekk ved improteater som gjør det til et ypperlig samlingspunkt:

– Det er lettbeint underholdning. Du trenger ikke være smart eller særlig kulturell for å kunne kose deg, sier Hovd.

Simen Hovd

For Hovd har også improteateret en dypere effekt.

– Teateret på sitt beste, minner oss på at vi er mennesker som lever, og at vi ikke er alene.

Hovd understreker at et sentralisert improhus i Bergen vil kunne styrke improteater som kunstform:

– Så lenge man har en stab som er villig til å blø for drakta, og legge inn de timene og tårene det krever, er det opplagt at Bergen trenger en egen improscene, sier han.

 

—En investering man regner med at man aldri skal få tilbake

Oppstarten av «Det Andre Teatret» i Oslo gikk heller ikke smertefritt. Hovd forteller at rundt 2010-tallet hadde impromiljøet blitt såpass stort at viktigheten av en sentralisert scene var tydelig.

—De som hadde råd gikk inn med 50 – 200 000 kr. En investering man regner med at man aldri skal få tilbake, forteller Hovd.

I dag kan Hovd fortelle at de i stor grad finansieres av en blanding av tilskudd fra kulturrådet og vanlig drift.

Gjengen i Bergen forteller derimot at det vært vanskeligere å få støtte fra bydelen. Rysstad peker på at det kan være grunnet at Bergen Improteater fortsatt er i oppstartsfasen.

—Vi har noen økonomiske utfordringer, så økonomisk støtte er viktig. Vi tjener det meste av pengene på workshops og på show samtidig som vi søker tilskudd fra Kulturdirektoratet. Men vi får ikke noe støtte, forteller hun.

Likevel setter ikke dette et hinder for fremtidshåpene. Rysstad har å fortelle at de nå jobber aktivt med å utvikle sponsoravtaler, som kan bidra til at de når målene sine.

Jeg er kjempeoptimistisk til at vi klarer å både få mer tilskudd fra det offentlige og at vi klarer å skaffe noen sponsorer som er villig til å legge inn innsats og kjærlighet, sier hun.

 

 

Powered by Labrador CMS