Tilde (24) og kollektivet fikk strømregning på 10.000 kroner

I et stort, slitt hus på Wergeland i Bergen – med loft, kjeller og to store stuer – sitter Tilde Hoel Torkildsen ved kjøkkenbordet. Dampen fra kaffen hun nettopp har kokt, varmer i et lite øyeblikk, før den like raskt forsvinner ut veggene i et hjem som aldri holder helt på varmen. 

Det er nettopp dét som har gjort strømregningen dyr i vinter. Varmen lekker ut gjennom alle vegger. 

– I fjor hadde vi en policy på at vi kun varmet opp kjøkkenet, men så har vi landet på at det er litt trist. Vi var kanskje for liberale med oppvarmingen i januar, sier hun. 

24-åringen fra Stavanger er student i Bergen og «strømsjef» i et jentekollektiv på fem.

Hun smiler litt, trekker frem mobilen og viser strømutgiftene for januar: på nettleiefakturaen lyser sifrene 7.106 kroner, mens selve strømregningen er på rundt 3.000 kroner.

Til sammen blir det over 10.000 kroner i strøm og nettleie – bare i januar.

– Hadde spart sykt mye penger

En lav leiepris gjør at de har unnet seg litt friere tøyler på strømbruken, forteller Hoel Torkildsen.

Panelovner brukes for å varme opp huset. Da kulda sto på som verst i vinter, ble det plassert ut varmekilder i utvalgte rom.

– Når det har vært 15 minus ute, så har det vært 15 minus inne òg. Da må du bare velge hvilke rom du vil gjøre varme, forklarer hun.

For å holde strømregningen nede har de byttet strømselskap flere ganger. Men valget har aldri falt på norgespris, statens fastordning på strøm.

– Grunnen til at vi ikke har det, er at vi skjønte for sent at vi burde hatt det. Hvis vi hadde hatt norgespris i januar hadde vi jo spart sykt mye penger, sier 24-åringen og smiler. 

Hun peker også på usikkerhet rundt bindingstid som en årsak til at fastpris på strøm så langt har uteblitt.

Fikk unormal strømregning – byttet avtale 

Studenten Kine Ullenes Landa og de fire hun bor med i en leilighet på Kronstad i Bergen sto også uten norgespris – helt til tirsdag denne uken

– I januar fikk vi en ganske dyr strømregning. Den var unormalt høy. Og så måtte vi egentlig bytte siden hun ene av oss skal flytte ut, sier 24-åringen.

I motsetning til Tilde Hoel Torkildsen på Wergeland, bor jentene på Kronstad i en leilighet på 87 kvadratmeter. I januar måtte de punge ut i overkant av 3.200 kroner i strøm og nettleie.

– Det blir lettere å ha en stabil utgift, i stedet for at det er veldig billig om sommeren og dyrt om vinteren, sier Landa.

Derfor bestemte kollektivet seg for å bytte til fastpris.

De med lavt strømforbruk velger sjeldnere norgespris

Tall fra nettselskapet BKK viser at rundt 53 prosent av husholdningskundene i Bergen har valgt ordningen med fastpris på strøm. 

Det er særlig kunder med høyt strømforbruk som har valgt norgespris. Kunder med lavere forbruk har i mindre grad hoppet på fastprisordningen, ifølge BKK. 

– Basert på det vi har sett hittil, så ser vi at norgespris har gitt besparelser, som også var ventet at det skulle gjøre, men det kommer an på forbruket ditt, sier kommunikasjonsrådgiver Henrik Wiedswang Horjen i BKK. 

Nettselskapet understreker at de ikke har statistikk på aldersgrupper, og derfor ikke kan si sikkert hvem som velger bort ordningen.

Bymag har vært i kontakt med både Elhub og NVE, som heller ikke har konkrete tall fordelt på aldersgrupper å vise til. 

– Ingen grunn til å vente

Fagsjef strøm i Forbrrukerådet, Thomas Iversen, peker på to ulike årsaker til at kunder med lavere forbruk i mindre grad hopper på fastprisordningen. 

– De husholdningene med lavt strømforbruk er jo i mange tilfeller små leiligheter, og mange av de er steder der man leier. En god del av de stedene, der tegner man ikke sitt eget strømabonnement engang. Og da er det vanskelig å få bestilt norgespris også, for du betaler ikke din egen nettleie.

Han fortsetter: 

– I tillegg er det en god del studenter, men også andre som bruker lite strøm og som leier, som antakelig tenker at det er lite å spare på norgespris-ordningen, og da velger å stå utenfor. 

Samtidig understreker Iversen at det i praksis ikke finnes situasjoner der det vil være direkte dumt å velge ordningen.

– Det er ingen steder i Bergen eller på Vestlandet det er dumt å velge norgespris, og det er ingen forbrukergrupper som ville tapt penger på å velge norgespris. Så hvis du har et vanlig forbruk, selv om det er lavt, så vil det være penger å spare, men jo mindre forbruk, jo mindre sparer du, men du vil aldri tape på å velge norgespris.

– Hva vil du si til dem som fortsatt ikke har valgt norgespris? 

– Du kan fortsatt velge norgespris. Det er fortsatt sånn at strømprisen antagelig kommer til å være såpass høy resten av året at du kommer til å spare penger ut 2026. Selv om du velger nå, og selv om du velger senere på våren. Men det er ingen grunn til å vente, svarer fagsjefen.

Skal diskutere

På Wergeland i Bergen følger Tilde Hoel Torkildsen nøye med på strømregningen.

Om kollektivet skal gjøre endringer nå, er ennå ikke bestemt. Men hun sier de skal ta diskusjonen før neste strømtopp.

– Før strømmen blir dyr igjen, bør vi sette oss ned og diskutere om vi skal gå for norgespris eller ikke, sier hun.