Historisk vedtak for Bergen kommune
Nå er det bestemt hvor mange flyktninger byen skal bosette i 2026
Innenfor det gamle rådhusets vegger har det skjedd mye den siste uken. En sak har skapt stor uenighet: Hvor mange flyktninger skal Bergen kommune bosette i 2026?
Spørsmålet om hvor mange flyktninger Bergen kommune skal bosette har skapt diskusjon blant politikerne i Bergen den siste tiden. 18. februar var det bystyremøte der partiene skulle avgjøre hvor mange som skal bosettes i kommunen. Staten, gjennom IMDi (integrerings- og mangfoldsdirektoratet), ber i sin anmodning om å bosette 250 flyktninger. Byrådet kom med en innstilling som foreslo å bosette 200 flyktninger. Byrådet består av Fremskrittspartiet, Senterpartiet, og Høyre.
Følger ikke lenger statens marsjordre
Opposisjonspartiene hadde lite de skulle sagt. Innstillingen som legger seg under IMDis anmodning ble vedtatt. Byrådsleder Christine Meyer (H), pekte på et utfordrende boligmarked, mens opposisjonen mener det er et svik mot byens solidaritetsansvar.
De tidligere årene har bosettingstallene vært høyere enn det staten har bedt om. Når byrådet nå godkjenner 200 av flyktningene, er det første gang byrådet avviser statens anmodning så tydelig.
Uansvarlig og unødvendig
Fauzia Hussain-Wiik er blant bystyrepolitikerne som er uenig i vedtaket. Hun representerer AP i Bergen bystyre. I tillegg er hun medlem i LO og fagforbundet. Hun engasjerer seg spesielt i helse og sosialsaker, og reagerer på vedtaket.
–Vi i Arbeiderpartiet syntes dette er veldig uansvarlig av byrådet. Det er unødvendig av byrådet å si seg uenig i IMDis anmodning. Det sender et dårlig signal når en stor kommune som Bergen ikke følger IMDis råd og anbefalinger.
Hun synes det er spesielt frustrerende når fagforbundene viser at Bergen har mer kapasitet.
– Etat for inkludering, samt etat for barn og familie, viser spesifikt med tall at vi har boligkapasitet. Vi må lytte til fagetatene i Bergen, spesifiserer Hussain- Wiik.
Hvor mener du prioriteringene til byrådet ligger?
– Jeg føler at det i de fleste saker har vært prioriteringer på de som ikke har minst fra før. Det har vært kutt i språkopplæring og integreringstilbud. Nå prioriterer byrådet kutt i eiendomsskatt. Det blir flere millioner vi kunne brukt på velferd, forteller hun med et sukk.
Hussain- Wiik forteller om Bergens lange tradisjoner som en åpen og inkluderende by og om hvordan det nå nærmest snur.
– Ja, det er mulig et historisk vedtak i negativ forstand. Noen ville kalt det pinlig. Jeg ville kalt det trist og grått, avslutter hun.
Byrådet svarer
I byrådet sitter det politikere fra Høyre, Frp, og SP. Med politiker Charlotte Spurkeland (H) i front for denne saken ble innstillingen deres lagt frem og vedtatt. Spurkeland har hatt mye ansvar for denne saken og forteller at rollen hennes i politikken er å gi gode tjenester til noen av byens mest sårbare innbyggere.
Spurkeland forteller om ulike årsaker til hvorfor innstillingen ble vedtatt. Kostnader er en av årsakene.
– Bergen kommune har bosatt 3000 flyktninger de siste årene, og vi merker at det er et stort press på kommunens tjenester. I tillegg ser vi at det er et stort gap mellom integreringstilskuddet fra staten, og hva vi faktisk bruker på bosettingen. Vi må derfor redusere kostnadene vi har til bosetting, samtidig som vi jobber for at staten skal øke overføringene.
Spurkeland spesifiserer videre at et presset boligmarkedet også gjør det vanskelig å bosette alle flyktningene IMDi anmoder.
IMDi gjør analyser av kommunenen sin kapasitet før de sender ut anmodninger. Har IMDi gjort en dårlig analyse av Bergen kommune sin kapasitet, eller er deres beslutning utelukkende politisk motivert?
– Vi har gjort en helhetsvurdering av kommunens kapasitet. Den største utfordringen når det gjelder å bosette flyktninger er tilgang på nok boliger. Den store bosettingen av flyktninger i Bergen de siste årene har gjort at det er press på både private utleiemarkedet og på kommunale boliger. Bergen har en lang boligkø, og et økende antall bostedsløse som ikke har et fast sted å bo. Derfor mener vi at vi ikke har kapasitet til å bosette mange flere, uten at det vil gå utover grupper som også er vanskeligstilt i Bergen, svarer Spurkeland.
Mener et presset boligmarked ikke er en rettferdig begrunnelse for vedtaket
Christine Henriksen Ødegaard er politiker for MDG og deltok på bystyremøtet forrige onsdag.
Hun forteller at verden er i en geopolitisk krise og at Bergen kommune må være solidariske. Ødegaard syntes det er trist at byrådet setter sårbare grupper opp mot hverandre når de bruker boligmarkedet som unnskyldning for det “historiske” vedtaket, og sier at det ikke løser noen ting.
–Ja, Bergen skal være et attraktivt sted for studenter og unge som vil inn på boligmarkedet, men jeg tror det også er andre faktorer som spiller inn når folk skal velge å flytte hit- som for eksempel solidaritet. Det er ikke attraktivt å bo et sted som ikke viser solidaritet med en omverden i krise.
En stor jobb foran seg
Spurkeland mener uansett at de skal være stolte over hvor mange flyktninger de har bosatt de siste årene, og at det er viktige tiltak som følger med etter å ha bosatt flyktninger. Hun forteller at det er ting som krever prioriteringer og tid.
– Der en stor jobb som skal gjøres nå for å bosette 200 flyktninger i år, i tillegg til at vi fortsatt skal følge opp de vi har bosatt de siste årene slik at de blir mest mulig integrert og kan klare seg selv i det norske samfunnet.
Mot slutten av februar signaliserer regjeringen at de siste prognosene tyder på et økt behov for bosetting av flyktninger. Regjeringen ber nå om bosetting av 16 000 flyktninger i Norge i år. Dette er 3000 flere enn først anslått.