Maskiner produserer hits: – Flatt, kjedelig og glatt

Det klimpres i gitarstrenger, lyden fra mikrofonen justeres, og de siste forberedelsene gjøres. Så danser musikken fra bandmedlemmene gjennom lokalet. 

På den andre siden av landet sitter en mann ved datamaskinen, sammen med sin kompangjong, kunstig intelligens. Han er bare få tastetrykk unna sin neste hit. 

Bergensbandet “Bare Folk” misliker utviklingen, mens artisten “Breizaas” mener det er artistenes ansvar å produsere fengende nok musikk. De er på hver sin ende av skalaen. 

Musikk som skaper reaksjoner

KI-musikken er i dag umulig å skille fra den menneskeskapte, dette skremmer studenten Dina Callaghan. Hun har nettopp hørt “Jag vet, du är inte min” av den KI-produserte artisten Jacub. 

– Det sjokkerer meg at dette er KI, sier hun forfjamset. 

Låten er hundre prosent KI-generert og har toppet Skandinavias lister i ukevis. I Sverige skapte den store reaksjoner, det gjør den også i Bergen. 

– Dette ødelegger helt klart musikken, siden det ikke er noen tanker bak. Å vite at det ikke er noen tanker eller følelser som har skapt musikken.

Hun er tydelig på sine egne musikalske preferanser.

– Kunstig intelligens ødelegger det som er romantisk med musikken, avslutter hun.

KI-medaljens bakside

På et hotell i Bergen gjør jazzvisebandet Bare Folk seg klare til konsert. Vokalisten Lovise Espeland deler oppfatningen til Callaghan. 

– KI-musikk er flatt, kjedelig og glatt, sier hun. 

Bare Folk består av Espeland og østlendingen Jonathan Krabbe. Med seg har de trommisen Vegard Staum, og Sivert Bjørgum på kontrabass. Sammen har de mange tanker rundt den nye KI-bølgen, og sukker unisont over utviklingen. 

– De jeg kjenner lager musikk fordi det er givende og skapende, ikke for å få streams. Hvem bryr seg om streams? Det er ikke forbundet med kvalitet, sier Krabbe. 

Samtidig som de retter fingrene mot skaperne, er det også klart at forbrukerne er med på å forstørre bølgen. 

–Det er synd at folk har så dårlig konsentrasjonsevne at de må gå til McDonalds-versjonen av musikk. Det er tross alt lytteren som bestemmer, fortsetter han.

Espeland deler oppfatningen. 

– Hva blir vi som menneskehet hvis ingen må gjøre noe krevende eller vanskelig? Hvis ingen må skape noe på egenhånd?, spør hun undrende.

– Alt er bare en stor klisje

I 2025 kom debutalbumet “Noe Tror Jeg & Noe Vet Jeg”. Et tidkrevende prosjekt, ifølge bandet. Tidsbruken ved KI-musikk kontra menneskeprodusert er noe de trekker frem ved flere anledninger. 

– Vi bruker mer tid enn det KI ville gjort. Det går veldig mange dager i studio, så skal man skrive, også skal man øve før konserter. Det er et krevende og langtekkelig arbeid, og det tenker jeg er utrolig viktig å bevare, sier Espeland.

– Kunne jeg laget en “Bare Folk” låt med KI? 

– Det kan godt hende, men basert på det jeg har hørt av norsk KI-musikk til nå tror jeg ikke det. Alt er bare en stor klisje, sier Espeland

Fra tastetrykk til melodi

Ved tettstedet Gvarv i midten av Telemark sitter Gisle Knutsen, også kjent som “Breizaas”, ofte foran datamaskinen. 

Knutsen skriver tekstene sine helt på egen hånd, men bruker KI-verktøyet Suno til å generere vokal og ved noen tilfeller melodier. Dette mener han er med på å skape et personlig uttrykk.

– Mange klager på at ved bruk av AI blir det ikke noe menneskelig. Det mener jeg er helt feil. Jeg lager personlige historier og putter følelser i det, sier han. 

På Spotify har han totalt over 15 millioner avspillinger med låter som “Liggi” og “Barnefar”, og over hundre tusen månedlige lyttere som ikke har noe imot den KI-genererte vokalen. 

– Om musikken berører deg skal det ikke ha noe å si hvor mye tid som er bak låten, hvor mye det har kostet eller hvilke type verktøy som er brukt. 

– Lamborghini i et olabil-løp

Likevel kan han forstå dem som mener det er urettferdig. 

– Vi stiller med Lamborghini i et olabil-løp. Alt går mye fortere og raskere, og kostnadene er mye mindre. 

Avslutningsvis retter han et kritisk blikk mot artistene som mener KI er en for stor konkurrent i en allerede tøff bransje. 

– KI skal ikke få skylden for at en artist ikke klarer å lage fengende musikk. Det er artistens ansvar å lage god nok musikk. Om man ikke klarer å lage god musikk uten KI, klarer man det nok ikke med KI heller, sier han. 

En fot i begge leirer

En annen stemme som har meldt seg på i debatten om bruken av KI i musikk har vært Sander Helmer-Olsen. For to uker siden publiserte han en ytring i NRK med tittelen “KI-musikk inn i varmen”. 

Helmer-Olsen er tidligere medlem av The Main Level, som tidligere var et av Norges mest populære boyband. I dag jobber han med generativ AI i Arti Consult. 

Med fartstid i begge leirer har han tydelige meninger om debatten som har oppblomstret. 

– Ånden er ute av flasken, og det er hvordan vi velger å forholde oss til KI-musikken som har noe å si fremover, forklarer Helmer-Olsen

Etter at “Jag vet, du ar inte min” havnet på førsteplass på topplistene i Sverige kom det forslag fra flere hold om et forbud mot KI-musikken. Til slutt ble sangen kastet ut av topplistene til plateselskapsorganisasjonen IFPI Sverige. 

Flere bekymringer

KI-eksperten tror et forbud mot bruk av KI blir en forenkling av problematikken, og tror veien videre handler om å gi lytterne makten. 

– Om man merker sangtittelen eller spiller av en advarsel før sangen starter, det viktigste er at publikum får vite hva man hører på. 

Siden Helmer-Olsen skrev kronikken har flere artistkollegaer uttrykt bekymringer rundt den nye teknologien, selv ser han ikke bare mørkt på fremtiden til musikken. 

– Jeg tror det finnes mange gode måter å løse de utfordringene vi står overfor nå. Men da må vi kunne håndtere og ta inn over oss at det faktisk skjer, istedenfor å benekte, forteller han. 

Han er tydelig på at han selv prioriterer å høre på musikk skapt av mennesker, men han tror vi må vende oss til musikk laget av maskiner.

– Jeg tror vi kommer til å høre mye mer KI-musikk framover. Men om vi kommer til å se det på topplisten eller ikke er vanskelig å si, sier han. 

Et ønske til bransjen 

Selv om Helmer-Olsen spår en KI-fylt fremtid rynker ikke artistene i Bare Folk på nesen av den grunn. De ser en lys fremtid for den norske musikken. 

– Jeg er ikke nervøs enda. Vi ser jo en oppsving i folkemusikk og viser i Norge. Det kan virke som folk er lei av generell listepop og KI. Jeg håper vi er på vei til å få et skifte, forteller Krabbe. 

Espeland har et ønske til de ansvarlige i bransjen. 

– Jeg håper de som sitter med makten som arbeider med radio og strømmetjenester jobber for at mennesket fortsatt har en plass i den bransjen, men det er kanskje for mye å håpe på.