Langt hjemmefra – men ikke glemt

For 50 år siden skjedde et statskupp som forandret Argentina og som satt dype spor i befolkningen.

– Det er et sår som ikke har grodd, sier Lara Martinez (23).

Hun er utvekslingsstudent fra Argentina og studerer til vanlig ved Universidad de Buenos Aires. Siden januar har hun bodd i Bergen, men akkurat denne dagen kjenner hun ekstra på avstanden hjem.

– Jeg savner hjemme hver dag, men i dag føler jeg meg litt i gjeld, fordi jeg skulle gjerne vært i Argentina, sier hun.

En dag for å huske

24. mars markeres «The Day of Remembrance for Truth and Justice», til minne om ofrene for militærdiktaturet som styrte Argentina fra 1976 til 1982. 

– Dagen ble innført for å ikke glemme alle som forsvant, alle som døde, og alle menneskerettighetsbruddene under diktaturet, sier førsteamanuensis Synnøve Ones Rosales. Hun er fagkoordinator for spansk språk og latinamerikastudium ved UiB.

Mange av de som forsvant, ble aldri funnet, blant annet fordi militæret brukte fly for å kvitte seg med likene. 

– Det er derfor det fortsatt oppleves som et sår for argentinerne. Selv om landet tidlig etablerte sannhetskommisjoner og prøvde å straffeforfølge overgriperne, har det vært vanskelig å få enighet om hvordan fortiden skal håndteres.

Ifølge Rosales har dagen blitt et symbol på noe dypere i det argentinske samfunnet.

– Dagen har blitt et symbol på sårene som fortsatt ikke har grodd.

Markerer også i Bergen

Dagen i Argentina blir markert med store demonstrasjoner og marsjer, særlig i hovedstaden Buenos Aires. I Bergen er markeringen mindre, men ikke mindre viktig.

Utveklingsstudentene fra Argentina samlet seg på seminarrom 3B for å se en film og rette fokus mot den viktige merkedagen. Etter filmen var det rørte studenter som snakket med hverandre. Selv små markeringer langt hjemmefra kan være viktige.

– Det er et veldig tilfeldig land å møte mennesker fra mitt hjemland i, men det viser hvor viktig dette er for oss argentinere, sier hun.

At unge argentinere samles for å markere dagen i utlandet, er i seg selv et tegn på hvor viktig historien fortsatt er, mener forskeren.

– Det viser hvor dypt dette sitter i den kollektive bevisstheten.

For Martinez handler det nettopp om å holde minnene levende – også langt hjemmefra.

– Vi trenger at folk aldri glemmer og fortsetter å snakke om det som hendte, sier hun.

Kan dukke opp igjen

Førsteamanuensisen advarer mot hva som kan skje dersom slike hendelser ikke bearbeides.

– Historisk urett som ikke blir håndtert, har en tendens til å dukke opp igjen.

Derfor fortsetter markeringen, også i et lite lokale i Bergen.