– Klarer ikke ta beredskap på alvor

– Det er dritskummelt. Plutselig skal man ha ansvar for det selv. Jeg tenker det er litt sånn mor og far sin jobb.

Frida studerer i Bergen sammen med Marie og Malin. De forteller at de ser ikke på seg selv som fullverdige voksne, til tross for avstanden hjemmefra. 

Trekløveren innrømmer at beredskap ikke har havnet øverst på prioriteringslisten mellom forelesninger og sosialt liv.

Tilflukt under senga

Hvis en krise skulle ramme Bergen i dag, forteller studentene at de mangler en klar plan for hva de hadde gjort. De forteller at de hadde handlet mer ut fra instinkt fremfor strategi. 

– Jeg tror jeg hadde ringt foreldrene mine og vært helt i panikk. Og så tror jeg egentlig jeg hadde gått og gjemt meg under dyna eller senga, forteller Malin.

En ukes telttur

Agnar Tveten, seksjonssjef for samfunssikkerhet og beredskap i Bergen kommune, forstår at studentene føler seg sårbare, men er også tydelig om hva han forventer av de. 

– Studentene er stort sett unge, friske og ressurssterke folk. Jeg forventer absolutt at de er i stand til å klare seg selv, sier han.

Tveten forklarer videre at kommunen har begrenset med både ressurser og evne til å ta vare på folk. Dermed er det slik at jo flere folk som klarer seg selv, desto bedre kan kommunen hjelpe de som faktisk trenger det. Han har et enkelt tips han vil gi til studentene, slik at de vet hvordan de kan forberede seg:

 – Hvis du skal klare deg alene i en uke, så er det litt som å dra på telttur. Hvis du planlegger en ukes telttur, men bytter ut teltet med hybelen, så er du der du skal være, sier Tveten

Bruker heller pengene på gøy

Jentene forteller at de har sett informasjonsvideoer om beredskap tidligere, men at hverdagen tok overhånd etter flytting til studentbyen. De har kanskje litt pasta liggende, men mangler vann og alternative kilder til varmeovn dersom strømmen skulle forsvinne.

– Man har jo begrenset med penger som student, og da bruker man det kanskje på noe som er gøy, i stedet for å bruke det på beredskap, sier Marie med et lurt smil.

Tveten understreker at beredskap er viktig, og at det ikke nødvendigvis handler om krig, men andre kriser som er mer sannsynlig, for eksempel ekstremvær.

 – Det handler om å kunne klare seg uten vesentlige funksjoner, som vann og strøm, sier han.

Tilfluktsrom er siste utvei

Dersom det skulle oppstå en krisesituasjon der man må oppsøke et tilfluktsrom, er studentene usikre på hvor de skal gå. De forteller om en gang de gikk seg vill på skolen og tilfeldigvis fant et tilfluktsrom, men at de mest sannsynlig ikke hadde funnet tilbake om det skulle være nødvendig.

Tveten forklarer at det finnes mange tilfluktsrom, både offentlige og private. Likevel understreker han at de kun skal brukes til de verste krisene.

 – Det siste stedet du skal, er tilfluktsrommet. Det er mye du skal og kan gjøre før det, sier Tveten som anbefaler å sjekke kommunens hjemmesider for kart over innganger.