Kultur

Ranes utenfor USF Verftet før konserten hans i Bergen forrige uke.

Jon Ranes om KI-generert musikk: – Vi må få til å lage noe maskinen ikke kan

Kunstig intelligens er i ferd med å endre hvordan musikk lages. Nye KI-verktøy kan generere hele låter på sekunder – noe som gjør både artister og forskere usikre på hvordan fremtidens musikkbransje vil se ut.

Publisert Sist oppdatert

En artist som har følt på presset fra KI-musikken er Jon Ranes, som nylig spilte konsert i Bergen. Han er også kjent som "Loverboy" i rapgruppen Undergrunn. På hans nye soloalbum finner du låten «Kunstig intelligens», der synger han om dagen musikeren blir byttet ut av maskinen. 

Han skrev låten i starten av 2024, men han mener KI-musikk har utviklet seg mye siden den tid.

 – Veldig mye av prosessen i musikkproduksjon har endret seg. Det finnes jo blant annet et verktøy som heter Suno, det er egentlig ChatGPT for musikk.

– Skummel utvikling

Ranes forklarer at man i appen kan få generert en låt basert på spesifikke artister, instrumenter og sjangre. Da vil du få ti til tjue forslag som er basert på alt som totalt er lagt ut på Spotify eller YouTube. Ranes tror det kan være en skummel utvikling for mange låtskrivere.

 – Hvis folk slutter å være interessert i karen eller kvinnen med gitaren, og byttes ut med pyroshow og en skjerm, så har vi jo blitt utkonkurrert. Det er jo jævla trist, men vi kan ikke gjøre noe med det.

Ranes, som selv ikke har brukt KI i sin utgitte musikk, sier at han som artist føler på et press. Han mener det er artistene som må komme med noe nytt, som en datamaskin ikke klarer. Han tror likevel at musikken som er skapt av mennesker har noe KI-musikken ikke har. 

 – Man hører ikke levd liv. Det er som en sånn kalkulert dose musikk som er veldig rar. Men det blir jo bedre og bedre for hvert år, så man får jo se etter hvert, sier han og ler.

Problematisk for instrumentalister

Ranes er likevel ikke altfor bekymret for fremtidens musikkbransje. Han tror ikke KI vil ha så stor innvirkning på låtskrivere og artister – han er mest spent på hvordan instrumentalistene vil klare seg. 

Han forklarer konkurransen med et eksempel: En god fiolinist kan koste rundt 6000 kroner og kreve en andel av royalties for å spille på en låt. Med et abonnement på Suno, til 250 kroner i måneden, kan man derimot enkelt legge inn en låt i appen og be om fiolin. Han mener resultatet kan høres like ekte ut som om en virkelig fiolinist hadde spilt, noe han synes er problematisk.

Ranes forklarer hvordan han ville brukt Suno på en etisk måte ved å teste ut idéer først. Hvis han for eksempel tror en låt kan passe med fiolin, kan han bruke Suno til å høre hvordan det kan låte, før han eventuelt ber en ekte fiolinist om å spille det inn. På den måten kan han spare mye tid på å finne riktig retning.

Ranes kan huske flere tilfeller hvor folk har vært skeptiske til endringer innenfor musikken.

 – Mange er jo sånn «dette må vi ta helt avstand fra!». Jeg er ikke helt der, men jeg syns det burde reguleres på et eller annet nivå.

Førte til søksmål

Professor ved institutt for musikk ved NTNU, Andreas Bergsland, har vært med å forske på musikkens møte med kunstig intelligens. Han sier at KI-musikk ikke er så nytt som folk tror.

 – De første datamaskinene som kom på 50-tallet ble brukt til å komponere musikk. Men det er først i de senere årene vi har fått modellene med en kvalitet, som gjør at veldig mange sliter med å høre forskjellen mellom det som er generert av KI og det folk faktisk har laget.

Andreas Bergsland, professor ved NTNU.

Bergsland forteller at flere store plateselskaper i USA har saksøkt KI-aktører som Suno. Grunnen er at KI-selskapene skal ha brukt musikk i verktøyene sine uten å be om tillatelse eller betale rettighetshaverne. Det ser likevel ut til at det har blitt funnet en løsning på problemet.

 – Det er mye som tyder på at plateselskapene har kommet frem til en avtale med KI-aktørene. «If you can’t beat them, join them» ser ut til å være måten den tvisten ble løst på.

Vanskelig å spå

Bergsland forteller at etter Suno ble lansert i slutten av 2023, har folk sett hvilke muligheter som ligger i KI-musikk. Han er likevel usikker på hvor stor rolle kunstig intelligens vil ha i bransjen fremover.

 – Kanskje det blir en generasjons-ting. At unge ikke tenker så mye over om det er vanlig musikk eller KI-musikk, mens de som har vært vant til å høre på musikk spilt av mennesker, bryr seg mer om det.

 Professoren trekker også frem en mulig mot-trend.

 – Når vi får all denne genererte musikken, så vil folk muligens ønske seg tilbake til noe som er mer ekte.

Bergsland tror at mange, inkludert han selv, tenker at det fortsatt vil være stas med musikk fra ordentlige folk med en historie som er knyttet til ekte levd liv.

 – Det er vanskelig å spå syns jeg. Men jeg tror avtalene mellom plateselskapene og KI-aktørene vil få veldig mye å si for hvordan det blir fremover.

Optimistisk

 Jon Ranes har troen på at folk vil ut og høre god, gammel musikk live.

 – Jeg tror nok at det norske folk ønsker å bevare live-markedet vi har, både i Bergen og i andre byer – at det fortsatt finnes puber og steder der noen spiller.

Powered by Labrador CMS