"Jeg har så OCD" - men vet vi egentlig hva det vil si?

Omkring to-tre prosent av den norske befolkningen har OCD. Rundt 15-30 prosent har en mildere grad, ifølge NHI. Samtidig brukes begrepet "OCD" i dagligtalen vår når vi snakker om helt vanlige preferanser som å ha orden og system. 

Da blir spørsmålet, vet vi egentlig hva denne lidelsen innebærer?

OCD, også kalt obsessive-compulsive disorder

Stjernesalen på Det Akademiske Kvarter var fullsatt tirsdag 3.mars. På scenen stod Vilde Brecke, og holdt foredraget "Hjernen og OCD". 

Brecke har psykologiutdanning fra Universitetet i Bergen, der hun skrev masteroppgave i atferd og nevrovitenskap. I tillegg har hun en doktorgrad hvor hun har forsket på tvangslidelsen, OCD.

– Lidelsen er en psykiatrisk diagnose som gjenkjennes i hovedsak ved to symptomer, tvangstanker og/eller tvangshandlinger.  

Diagnosen OCD foreligger når disse tvangstankene og handlingene går negativt utover ens livskvalitet.

Selv om tankene og handlingene ikke nødvendigvis trenger å forekomme på samme tid, gjør de stort sett det. Utførelsen av gitte handlinger letter på et stigende ubehag hos personen som rammes, forklarer hun.

– Det er en slags loop som holdes gående, hvis du for eksempel vasker hendene etter å ha tenkt på det, vil det virke tilfredsstillende.

En misforstått lidelse

– Er det en misforstått lidelse som brukes i feil settinger? 

– Ja, jeg var veldig overrasket, for jeg kunne lite om lidelsen selv før jeg begynte å forske på det.

Samtidig tror hun at det både er positivt og negativt at det blir en del av hverdagsspråket. 

– Det positive er at stigmaet blir mindre når folk kjenner seg igjen i noen av symptomene, forklarer hun og legger til:

– Alle har jo det litt i seg, det handler bare om graden.

Likevel trekker hun frem at lidelsen for noen er mer omfattende, hun har også erfart at det ikke bare handler om å oppnå struktur eller å vaske hendene gjentatte ganger.

Brecke forklarer at tankene er både uønskede og påtrengende, og ofte kan oppleves både ubehagelige og repetitive.

– Det kan være alt fra å telle, behovet for symmetri, eller å tenke på hva som vil skje om man kaster en baby man holder i bakken.

Hun påpeker at tankene og handlingene både kan være fysiske og mentale. Å skulle forholde seg til slike tvangstanker er for noen så tidkrevende og altoppslukende at det går utover den generelle tilstanden til personen som rammes.

Funn fra forskningen 

Brecke har brukt MRI, som er et verktøy som scanner hjernen. Hun har ved hjelp av dette sett på hjernen til mennesker med OCD, for å få ulike type bilder som kan undersøkes. 

– Vil man kunne se noen markante forskjeller i hjernen til noen som har OCD? 

– Kort sagt, nei, man vil ikke kunne se noen markante forskjeller. 

OCD kommer i ulike former og grader. Dette gjør at Brecke ikke vil kunne se spesifikke tegn på det fra bilder, men heller på om det er noen mønstre eller nettverk i hjernen som er gjentagende. 

Fire-dagersbehandling 

Kay Morten Hjelle Tennøy jobber som psykologspesialist og seksjonsleder for OCD-teamet ved Haukeland Universitetssykehus og forklarer at: 

– Fire-dagersbehandling er en eksponeringsbasert behandling for både barn, unge og voksene, hvor vi sammen med pasientene trener på å møte tanker, følelser og situasjoner som vekker ubehag og skaper virkeligheter for de.

Men det er ikke ubehaget i seg selv som er nøkkelen til suksess. 

– Det handler om måten vi gjør det på, påpeker han.

Siden lidelsen kommer i mange ulike former og med ulik alvorlighetsgrad, skreddersys behandlingen for den enkelte pasient, men med tydelige rammer.

Selv om eksponeringen skjer over fire dager, er behandlingen mer omfattende og innebærer en grundig forberedelsesfase, samt at pasienten har innsjekker med behandleren i ettertid. 

Både Hjelle Tennøy og Brecke opplyser om at fire-dagersbehandlingen både har vist seg å være svært effektiv og er den terapiformen som har blitt brukt mest de siste årene.

Formålet med foredraget

Motivasjonen til Brecke er å dele informasjon når det gjelder mental helse og forståelsen av selve mennesket. 

– Det er spesielt kjekt når tilbakemeldingene etterpå inkluderer at publikum har fått et nytt og oppdatert syn på OCD. Noen sier at de kjenner seg igjen, føler seg forstått, eller er håpefulle.