I 19 år har Anders (61) fartet rundt på "Formel 1-sykkelen" – Nå kan den bli din

Ved første øyekast er det ikke godt å si hva doningen til Anders Løberg (61) ser ut som. En miniatyr racerbil? Et romskip for én person? Muligens bobbsportens versjon av rulleski? KI-hjelpen til Finn.no mente saken passet best under kategorien "surfebrett".

Svaret er faktisk ikke mer spektakulært enn en sykkel, men til gjengjeld er den kanskje Bergens raskeste uten motor. 

Under det aerodynamiske oransje skallet til den såkalte "velomobilen" finner man pedaler og styrespaker. I liggende stilling overtar Løberg ofte ivrige syklister. 

Et fartsfantom

–  Det som er moro er jo at du kan fise av sted uten å bruke så mye kraft som på en vanlig sykkel, sier Løberg som til daglig jobber på sykkelverksted.

Hvis en syklist trår med 250 watt på flat vei, kan en velomobil komme opp i over 50 km/t ifølge nettsiden kreuzotter.de. Til sammenligning vil en standard racersykkel bare oppnå 37 kilometer i timen. 

Selv har den sykkelinteresserte mannen nådd betraktelig høyere hastigheter med den den oransje sykkelraketten. 

–  Det raskeste jeg har kjørt uten å trå er 103,3 kilometer i timen. Det var utfor ned mot Trengereid-rundkjøringen. Ellers har jeg trådd i 100 kilometer i timen ved Geilo med en trailer hengende bak. 

Så lenge det er flatt eller nedover vil velomobilen utkonkurrere vanlige sykler. I oppoverbakke vil den derimot være tyngre å trå. 

Så unikt at man må like oppmersomhet

Den knæsj oransje sykkelen er på ingen måte et anonymt fremkostmiddel, noe Løberg har levd med i 19 år. Folk tar gjerne bilder og slår av en prat. 

Norge Rundt har huket tak i han på Torgallmenningen. På byen har det hendt at damer setter seg på panseret selv om han ber dem pent om å la være. Han har til og med møtt en vilt fremmed som hadde sykkelen hans som bakgrunnsbilde på mobilen.  

–  Du må være sosial for å trives med det tror jeg. Man må orke å snakke med folk. 

Løberg antar at han har den eneste gjenværende velomobilen i Bergen. I trehjulingens gullalder rundt 2010 kjente han til tre stykker med tilsvarende sykkel, men de har siden blitt solgt. 

–  Folk lurer som regel på det samme. Er det motor? Er det en liten bil? Det artige er at det bare er de voksne som lurer. Barna skjønner med en gang at det er en sykkel. 

En kostbar hobby

Det var i 2007 at Løberg fant ut at velomobiler eksisterte. Han likte det han så og punget ut 100.000 kroner for doningen. Medregnet prisvekst tilsvarer det idag 162.000 kroner. Nå har han lagt den ut til salg på Finn for 39.000 kroner. 

–  Jeg får ikke brukt den så mye som jeg ønsker. Det er ingen parkeringsmuligheter på jobb og så er det kronglete å bære den opp og ned trappa. Jeg er liksom litt ferdig med den velomobiltiden.

I sykkelgarasjen på Media City Bergen finner man mange som bruker sykkelen hver eneste dag. Av de Bymag møter er det en del skepsis til Løbergs sykkel.

–  Jeg tror jeg foretrekker den enkle sykkelen min, sier Thomas Veheim. Familiefaren er flink med sykkellykt både foran og bak, men tror den oransje liggevarianten blir litt vel synlig.

Frister ikke alle

 Johannes Tornes ønsker også å holde seg litt mer skjult i trafikkbilde. Han hever samtidig et lite øyenbryn ved prisen.

  – Det var litt drøyt, men den så fresh ut da. Fin farge, forteller han Bymag. 

En av de mange elsyklene i garasjen tilhører Lars Kvamme. Skulle han brukt 39.000 på en ny sykkel hadde det nok blitt en til med elektrisk motor, informerer han. 

–  Jeg synes man kommer litt lavt i en sånn liggende sykkel. Jeg liker å sitte litt høyere, sier Kvamme.  

Om Løbergs blikkfang bytter eier etter 19 år gjenstår å se. På rundt en måned har over 1000 stykker klikket seg inn på Finn-annonsen. En har fått testkjørt trehjulingen uten at det endte med salg. Løberg innrømmer at kjøperen trolig må være "spesielt interessert".