Historiske lykter får nytt liv – med mindre lysforurensing

– Hensynet til natur og dyreliv var meget viktig da vi planla dette prosjektet, sier prosjektleder i Bymiljøetaten Signe Wie.

Kunne ikke bare rehabiliteres

Hun forteller at de nye lyktene er replikaer av historiske lykter som sto i parken for flere tiår siden. Nå er de designet slik at de skal gi minst mulig lysforurensing til omgivelsene.

– Det som er gjort nå er at lampen skal være mer retningsbasert og lyse nedover langs veien. Dermed vil det ikke lyse inn i naturen bak lyktene. De nye lampene vil også ha en fargetemperatur på 2700 Kelvin, som gir et varmhvitt lys. 

Bymiljøetaten ville sørge for bedre lysforhold og økt trygghet for de som bruker parken. Hvis dagens lykter heller skulle rehabiliteres i stedet for å byttes ut, ville de gitt store mengder lysforurensing.

– Lyskilden ville uansett måtte skiftes ut til mer energieffektiv LED, men rehabilitering av de gamle lyktene er ikke et alternativ. Det er fordi de lyser i alle retninger, som ville påvirket negativt på natur og dyreliv.

Prosjektleder Wie sier at det imidlertid må være et kompromiss mellom hensynet til dyrelivet og god belysning og trygghet for menneskene som bruker parken.

Lyst døgnet rundt

Professor i ornitologi ved UiB, Terje Lislevand, sier lysforurensing kan ha flere konsekvenser for fugler.

– Når det er så opplyst døgnet rundt kan det forlenge dagen til fuglene, dette kan på en måte være positivt fordi det gjør det enklere for dem å finne mat. Det som kan være negativt er hvis lyset fører til at fuglene og insektene blir lokket til å bli igjen på plasser de egentlig ikke burde vært.

Lislevand forklarer at dette kan være problematisk hvis trekkfugler, som skulle dratt til sørligere strøk, blir igjen i det norske klimaet som er for kaldt for dem. 

– En masterstudent jeg underviste for noen år tilbake fant ut at det var flere fugler som så ut som de foretrakk å sitte nær de kunstige lyskildene. De satt ofte og sang midt på natta, selv om dette egentlig ikke er naturlig for dem. 

Han sier at uten å vite det med sikkerhet, tror de at trekkfuglene benytter seg av det kunstige lyset for å forlenge døgnet og på den måten finne mer mat. Slik blir det lettere for fuglene å klare seg om vinteren. 

– Noe annet som kan påvirkes av mye lysforurensing, er når fuglene skal navigere. De bruker nemlig stjernehimmelen for å finne veien. Hvis det er for opplyst ser de ikke himmelen og de kan fly feil. 

Tror på en effekt

Lislevand poengterer hvor viktig parker som Nygårdsparken er for fuglelivet i Bergen. 

– Nygårdsparken er viktig fordi det er så mye vegetasjon der, det er tre og andre planter med frø som fuglene er ute etter. Det er en god plass for dem.

Professoren har tro på at de nye tiltakene fra kommunen vil ha effekt.

– Jeg tror ikke det er noen fare for at fuglene forsvinner og de nye lyktene kan nok ha en positiv effekt. Det er noe vi bør tenke på flere steder, ikke bare i Nygårdsparken. Nordmenn er jo gode til å sløse med strømmen!

Vil bevare mangfoldet 

Prosjektleder Signe Wie sier bymiljøetaten er opptatt av å redusere lysforurensing i Bergen generelt, så langt det lar seg gjøre, selv om Nygårdsparken er fokuset nå i denne omgang. 

– Nygårdsparken er og skal være en folkepark og et møtested for alle. Det er viktig å bevare historien og den engelske landskapsstilen, og bevare parkens biologiske mangfold.

Det skal settes opp 60 nye lykter i parken, der halvparten av dem skal settes opp i løpet av de neste to ukene og resten må vente til sommeren.