Grenseløse ord. Uttalelser i Bergen kan havne i Teheran

Hun var ti år gammel da hun flyktet fra Iran til Norge. I dag lever hun et fredelig liv i Bergen. Her har hun ytringsfrihet, men ber likevel om å få være anonym i media av hensyn til familiens sikkerhet.

Det er 26 år siden hun kom til Norge, og situasjonen i Iran har ikke bedret seg. Onkelen har blitt henrettet og fetteren på 17 år har blitt fengslet. I dag er hun redd for å uttale seg. Hensynet til familien som fortsatt er bosatt i Iran, er viktigst. Vi kaller henne derfor Roya.

Frykter for å snakke med media

Royas reise til Norge startet i år 2000. Flere av familiemedlemmene hennes er fortsatt bosatt i Iran. Det var under demonstrasjonene i desember 2025, at onkelen og fetteren ble rammet av de alvorlige konsekvensene, forteller hun. 

– Når jeg sitter i intervjuet her med deg kjenner jeg på en redsel på vegne av familien min i Iran. De risikerer å bli fengslet eller i verste fall drept, sier en bekymret Roya.

Hun forteller om flere norsk-iranere som ikke tør å gå ut til norske medier i frykt for at familie gjenværende i Iran skal bli fengslet, torturert eller henrettet.

I forkant av intervjuet har hun forsøkt å få kontakt med familien for å høre om de er komfortable med at hun uttaler seg offentlig, men de får hun ikke kontakt med. Nesten all internettilgang i Iran er kuttet, ifølge Reuters.

 – Jeg vet ikke om fetteren min på 17 år fortsatt er i fengsel eller om han i det hele tatt lever, sier Roya.

Royas historie

Det er år 2000 og Roya, moren og brødrene er spente. De har fått oppholdstillatelse i Norge, og et nytt liv i helt andre omgivelser, står foran dem.

De kommer fra et land som har vært preget av uroligheter og protestbølger i flere tiår. Den religiøse politiske lederen Ayatolla Ali Khameini har styrt landet i 37 år, og befolkningen har levd under et ultrakonservativt islamsk regime.

Utallige mennesker har blitt henrettet. Ledelsen i Iran har begått flere og brutale menneskerettighetsbrudd.

 – Vi kommer fra et regime som gir deg henrettelsesdommen så fort du uttaler deg mot styreformen. Menneskene i Iran har blitt fratatt friheten i åresvis. Mishandling, tortur og systematisk seksuell vold er blant noe av det som skjer i landet mitt. Ikke minst er kvinneundertrykkelsen kjempeomfattende. Er du kvinne i Iran, eies du av mannen din, forklarer Roya.

28. februar 2026 ble Khameini drept i et luftangrep utført av USA og Israel. De har gått til et massivt angrep mot Iran. Landet har svart med missilangrep mot Israel, og angrep på flere amerikanske militærbaser i Kuwait, UAE, Qatar og Bahrain, i følge NRK.

Etter døden til Khameini er det ingen som umiddelbart har tatt over ledelsen, og spørsmålet om hvem som skal ta over har vært opp til diskusjon. I følge NRK er det sønnen til Khameini, Mojtaba Khameini, som nå står for tur til å lede landet. 

Ønsker å være en stemme

Til tross for at Roya bor i trygge og demokratiske Norge, blir ytringsfriheten hennes kneblet av det iranske regimet. Det å være en stemme utad som kritiserer landets styreform, fører med seg konsekvenser for hennes nære og kjære i hjemlandet.

 – Jeg ønsker å være en stemme for Iran, men kontrasten av å føle seg trygg her i Norge, og likevel kjenne på frykten for at mine ord kan bidra til min fetters død, gjør det utfordrende, forteller kvinnen.

Ledelsen i Iran bruker flere metoder for å tie iranske aktivister i utlandet.

Norsk-iranske aktivister ties

Homan Mousavi, daglig leder for Norsk Iransk Råd, har opplevd flere situasjoner hvor hans politiske aktivisme hjemme i Norge, har påvirket familien i Iran.

Mousavi ble født i fengsel, og kort tid etter at han ble født, ble begge foreldrene henrettet. I 2011 kom han til Norge og startet den frivillige organisasjonen Norsk Iransk Råd. Han forklarer hvordan iranske myndigheter får vite om iranske aktivister i Norge som uttaler seg kritisk i media.

– I Norge sjekker den iransk-islamske ambassaden norske medier og rapporterer til myndighetene og etterforskningsgrupper i Iran. De varsler dersom norsk-iranske aktivister kommer med kritiske uttalelser om det islamske regimet, utdyper Mousavi.

Nylig stilte den iranske aktivisten i et intervju med VG hvor han kritiserte regimet. Søsteren i Teheran ble rammet.

 – Hun ble tatt inn til avhør av en etterforskningsgruppe i Iran. De holdt henne der i 13 timer uten mat og vann, forteller han.

Mousavi er sikker på at det var den iranske ambassaden i Norge som informerte myndighetene i Iran om hans uttalelse i VG. Frykten for både familien og eget liv har blitt en del av hverdagen.

 – Jeg er veldig redd, sier Mousavi. 

Selv om hverdagen fylles med frykt og bekymring, har Mousavi lært seg å leve med truslene og gjør flere tiltak for å passe på egen sikkerhet. Han ønsker at nordmenn skal forstå den tapre kampen iranerne kjemper, både i Iran, men også her hjemme i Norge.