Fredrik tar et oppgjør med bruk- og kastsamfunnet: – Jeg har alltid vært opptatt av ting

I 2019 sto skolestreikene sterkt blant mange norske elever. Gatene ble fylt av en ung generasjon som demonstrerte for klimaet i håp om å bli hørt av de eldre generasjonene. Usikkerhet, viljestyrke, sinne og frykt boblet blant de unge. Noen av de mange som stod med klassekameratene sine og streiket for klima, var sønnene til Fredrik Salhus, dette åpnet øynene hans for et dilemma.

– Hva slags type far skal jeg være? Skal jeg være en som bare fortsetter å gjøre det vi alltid har gjort, eller skal jeg prøve å tilrettelegge?

Gründeren ble motivert til å lage et tingotek etter klimademonstrasjonene i 2019, hvor han forteller at han følte seg nødt til å bidra med noe. 

Tingoteket er et bibliotek for alle slags ting. Der kan man låne ting på samme måte som man kan låne bøker på et bibliotek. Det er gratis å låne, og vanligvis blir ting bortlånt i to uker. Det sier Salhus at er mer enn nok tid til å klippe hekken eller fikse en ødelagt gjenstand i huset.

Fra inspirasjon til oppstart

Tanken nådde ham en dag hvor han syklet hjem:

– Hvor mange er det som eier en drill? Og hvor mange er det som bruker den nå?

Han tror at folk i Bergen har mange hundre driller liggende rundt om. Og at de fleste sikkert bare samler et stadig tykkere lag med støv. Her kom ideen om å ha et felles lager hvor folk kunne lånt ut det de trenger akkurat når de trenger det.

– Tingoteket startet for fem og et halvt år siden. Tanken var at det er så dumt å kjøpe ting som man bare trenger midlertidig.

– Poenget var at det skulle være bra for lommeboken og bra for miljøet, sier han

Mange av de tingene han nå låner ut til både naboer og langtreisende, er ting som har blitt gitt til ham av folk som ikke trengte de, eller funksjonelle ting som han har funnet i bosset. De gjenstandene som kostet penger å få tak i, har han kjøpt billig fra bruktmarkeder. Det kostet med andre ord ikke mye å sette opp et tingotek.

Derimot koster det en del tid og energi, ettersom han må være fysisk til stede på tingoteket under dets åpningstider hver torsdag mellom 16:00 og 19:00. Han driver altså tingoteket på siden av sin fulltidsjobb.

– Alle nabolag trenger et tingotek

Fredrik Salhus snakker om hvor positivt tingotek er for nabomiljø, klima og lommeboken. Han sier at ordninger som tingoteket knytter nabolag sammen og folk sparer penger på dyre verktøy fordi de kan låne det gratis. Angående klima synes Salhus at det er alt for mye som blir kastet for tidlig, eller ikke brukt nok.

Tall fra Miljødirektoratet viser at Norge har et høyt forbruk, og det medfører store utslipp. Disse utslippene kommer blant annet gjennom produksjonsprosessen. Her kan tingotek ha en påvirkning, ettersom folk ikke trenger å kjøpe nytt, og da trenger ikke butikker å bestille like mye. Et lokalt tingotek vil også spare miljøet for utslipp fra varetransport. Salhus mener at konseptet har et godt grunnlag for å bli en vanlig del av nabolaget.

­– Nye leilighetsbygninger burde ha et lite tingotek som beboerne kan ta nytte av.

Automatisering av lånesystemet

Fredrik Salhus har for øyeblikket et lånesystem på nett hvor folk kan bestille lån på ting, men han må uansett møte fysisk for å gi ut og logge. Gründeren har derimot store drømmer om å utvikle lånesystemet på tingoteket. Det nåværende systemet lagde han sammen med Bærekraftige liv, som også er ansvarlig for mange andre grønne prosjekt i og rundt Bergen. Systemet er basert på et tidligere lånesystem som han lagde for Høyskolen på Vestlandet med tre HVL-studenter. Salhus tenker at det systemet han har utviklet også kan bli brukt for flere tingotek.

Gründeren jobber likevel med å utvikle systemet, og er inspirert av lånesystemet på hovedbiblioteket i Bergen og han ønsker at tingoteket én dag også vil være like automatisert.

Han refererer til låneautomaten som kan lese kodebrikker i bøkene, og på den måten registrere og låne de ut. Den teknologien mener han at også kan bli brukt på tingoteket.

Fredrik Salhus er engasjert i gjenbruk og miljøutvikling, og har store langsiktige planer for konseptet. Han sier prosjektet er viktig.

– Det føles meningsfullt.