Fra Paralympics til lesesalen: – Du mister hele systemet rundt deg

Solberg har deltatt i både VM og NM, og tok blant annet bronse under Paralympics i Paris. Etter mange år med toppidrett, valgte han å gi seg, midt i 20-årene.

I dag er hverdagen noe helt annet. Han studerer økonomi og administrasjon på Høgskulen på Vestlandet i Bergen og jobber deltid som PT og svømmetrener.

– Følte meg litt låst

Beslutningen om å legge opp kom ikke over natten.

– Det var en lang prosess. Jeg følte meg litt låst som idrettsutøver. Du vet hva du skal gjøre hver dag hele året, sier Solberg.

Toppidrettslivet var preget av stramme rutiner, høye forventninger og lite rom for spontanitet.

– Du kan ikke bare dra på tur eller gjøre hva du vil. Mye av livet blir satt på vent.

Til slutt kjente han at motivasjonen sviktet.

– Jeg måtte prøve noe annet i livet.

Gikk rett inn i studentlivet

Overgangen til studenttilværelsen ble mindre brå enn for mange andre.

– Jeg hadde allerede begynt å studere og hadde et miljø i Bergen. Det gjorde det mye lettere, forklarer han.

Han kjente likevel på noen forskjeller.

– Nå er det ingen som forventer at jeg møter opp noe sted. Du må strukturere alt selv.

– Mister tilhørighet

Det han savner mest, er ikke nødvendigvis treningen.

– Du mister en tilhørighet. Jeg er ikke en del av treningsgruppen lenger, ikke på samlinger eller mesterskap. Det er mange ting jeg aldri skal oppleve igjen, sier Solberg.

Han beskriver også overgangen borte fra støtteapparatet som merkbar.

– Før hadde jeg trenere, fysioterapeuter og folk rundt meg hele tiden. Nå må jeg ordne alt selv. Det er både deilig og litt rart.

Vanlig utfordring

Ifølge Per Sjöberg, psykolog og fagansvarlig for idrettspsykologi ved Olympiatoppen Vest-Norge og privatpraktiserende ved Institutt for Psykologisk Rådgivning i Bergen, er dette en kjent problemstilling.

– Det er en ganske krevende overgang for mange toppidrettsutøvere, sier Sjöberg.

Han forklarer at overgangen handler om langt mer enn bare trening.

– Du går fra en hverdag som er ekstremt strukturert, til at du plutselig må finne ut selv hva du skal gjøre. Det er en stor omstilling.

Mister identiteten

En av de største utfordringene handler om identitet.

– En stor del av identiteten til en toppidrettsutøver er knyttet til idretten. Når den forsvinner, må mange finne ut hvem de er på nytt, sier psykologen.

Samtidig forsvinner også et sosialt nettverk.

– Mange mister kontakten med miljøet de har vært en del av i mange år. Da må man bygge opp et nytt nettverk.

En ny hverdag

For Solberg har overgangen likevel gått relativt bra.

– Jeg synes det var deilig. Jeg følte meg litt friere, sier Solberg.

Men han innrømmer at det er en ting som er vanskelig å erstatte:

– Du får ikke den samme følelsen av prestasjon og konkurranse. Det er noe helt eget med toppidrett.

Nå handler målene om noe annet.

– Jeg har fortsatt mål, men nå er det studier som gjelder.

En overgang de fleste må gjennom

Ifølge Sjöberg er dette en fase de fleste toppidrettsutøvere må gjennom.

– Det er en større overgang enn mange forestiller seg. Toppidrettsutøvere lever i en veldig spesiell hverdag, sier Sjöberg.

Han mener det er viktig å forberede seg på livet etter idretten.

– Jo tidligere man begynner å bygge et liv utenfor idretten, jo lettere blir overgangen.

– Må finne ut av det selv

For Solberg handlet det til slutt om å ta et valg.

– Det finnes ingen fasit på sånne ting. Du må bare finne ut av det selv, sier han.

Og selv om toppidrettskarrieren er over, angrer han ikke.

Nei, jeg har ikke angret. Det føles riktig.