Fra dødsjuk til "sjukt sprek" - et viktig treningstilbud står i fare for å dø ut

I idrettsbygget ved HVL Kronstad pumper musikken i høyttalerne, mens en liten gruppe unge mennesker jobber seg gjennom en sirkeløkt. Øvelsene skjer i eget tempo og etter egne forutsetninger.

På balansestajonen står Karen Kvakestad (30) og vakler. I likhet med de andre deltakerne på trening denne kvelden, har hun hatt kreft. 

Sammen møtes de ukentlig gjennom "Sjukt Sprek", Ung Kreft sitt gruppetreningstilbud for unge med diagnosen i bagasjen. 

I 2024 ble livet til Kvakestad snudd fullstendig på hodet. Som 28-åring fikk hun den knusende beskjeden: Hun hadde akutt leukemi.

– Det var ingenting som tilsa at jeg skulle få kreft. Men jeg fikk det likevel.

Som mange andre unge hadde hun alltid tenkt at kreft var noe som rammet «andre» . Den forestillingen gikk i oppløsning i det øyeblikket hun fikk diagnosen.

Leukemi er en krefttype som oftest rammer barn. Som de fleste andre krefttyper diagnostiseres den ellers hyppigere i høyere alder, og rammer i tillegg flest menn.

– Jeg var på en måte helt feil demografisk gruppe. Men det hjalp meg ikke det akkurat, spøker Kvakestad. 

Kvakestad er en del av en urovekkende statistikk som viser at stadig flere unge blir rammet av kreft. Ifølge Forskning.no har andelen mennesker under 50 år som får kreft økt med 79,1 prosent fra 1990 til 2019. Forskere anslår også en ytterligere økning på 31 prosent av unge som får kreft innen 2030.

Ja, det er trygt å trene med kreft!

Selv om tallene kan virke dystre, viser statistikken at rundt tre av fire overlever kreft i Norge. Dette er takket være fremskritt i behandling og forskning. 

For unge som Karen betyr det at de får mange år fremover, men også at de lever med sporene sykdommen og ikke minst det brutale behandlingsløpet etterlater seg i kroppen. 

Mange opplever seneffekter som utmattelse, redusert styrke og begrenset funksjonsevne, noe som gjør hverdagen krevende også lenge etter at kreften er over.

En viktig måte å møte disse utfordringene på, er fysisk aktivitet, mener Birte Kvamsås. Hun er spesialfysioterapeut ved Kreftsenter for opplæring og rehabilitering ved Haukeland Sjukehus. 

Kvamsås jobber daglig med fysisk rehabilitering av krefpasienter, både før, under og etter behandling. 

Hun trekker frem at trening og fysisk aktivitet kan bety mye i flere faser i kreftforløpet, ikke bare for å styrke fysisk form og funksjon, men også for å klare å stå i tunge tak mentalt.

– Vi har gode tall fra forskning som viser at det å trene har effekt på angst og depresjon i et kreftforløp.

På spørsmål om det i det hele tatt er trygt å trene når man har, eller har hatt kreft er Kvamsås krystallklar. 

– Ja. Svaret er ja! Det er lenge siden man antok at kreftpasienter burde holde seg i ro og unngå trening, det har grundig forskning fastslått er verken sant eller hensiktsmessig.

Det som derimot er viktig, og at treningen tilpasses den enkelte, for eksempel ved smerter, nedsatt funksjon eller lave blodverdier under behandling. 

Kvamsås peker på at Kreftsenter for opplæring og rehabilitering er til for dette, og fremhever også Ung Krefts tilbud Sjukt Sprek som et svært godt tilbud der unge som har gjennomgått kreftbehandling kan trene sammen med andre i lignende situasjon.

"Kokt" i cellegift

Kvakestad er i dag kreftfri, men i kjølvannet av behandlingen ventet en ny kamp. Kroppen var ikke lenger helt den samme. 

Selv beskriver hun spøkefullt behandlingsløpet som å ha blitt kokt i cellegift. Den tøffe kuren satte henne spontant i overgangsalder, og plutselig ble også utmattelse en følgesvenn gjennom livet. 

For rundt et år siden fikk hun høre om Ung Kreft, og treningsgruppen "Sjukt Sprek". Det tok derimot en stund før hun klarte å delta, ettersom hun lenge var for dårlig. Nå deltar hun derimot ukentlig. 

– For meg er rutinen viktig, like mye som forpliktelsen jeg har overfor gruppen. Jeg setter også pris på at treningen er gratis og såpass lavterskel; jeg kan ta det rolig uten at de rundt meg presser seg dødshardt de heller. 

Kan forsvinne

Frivillig i Ung Kreft, og ansvarlig for Sjukt Sprek Bergen, Cathrine Sundset (30) uttrykker bekymring for fremtiden til tilbudet. For selv om flere unge får kreft, synker antall mennesker som deltar i treningsgruppen. Sundset tenker det har med synlighet å gjøre, ettersom Ung Kreft ikke er like stor som for eksempel Barnekreftforeningen. 

Sundset mener det er utrolig synd, siden tilbudet er lett tilgjengelig, godt tilpasset unge med kreft, og det ikke mangler ungdom med behov for det.

– Hvis folk ikke benytter seg av oss, vil vi slutte å eksistere. For noen år siden var gruppen større, men da deltakerne passerte aldergrensen på 35 år, døde det ut. Vi startet opp igjen for to år siden, men mange treninger må fortsatt avlyses hvis vi ikke er minst tre deltakere. 

Gruppedeltakerne deler bekymringen

Sol Torkelsen Espeland (23) synes det er veldig fint å komme på Sjukt Sprek ukentlig. Hun fikk hjernesvulst som 7-åring, og lever i dag med nedsatt hørsel og funksjonsevne, spesielt i beina.

For henne er det sosiale det som teller mest, men hun legger ikke skjul på at hun kan ta godt i i treningsøktene. 

– Jeg liker å være aktiv, og her tilpasses alt etter mine evner, noe som er fint, sier hun. 

Torkelsen Espeland er også frukt-ansvarlig for gruppen, og forteller at hun finner mestring i å handle inn til alle i forkant av hver treningsøkt. 

Hun og de andre i gruppen stemmer i bekymringen for at tilbudet skal bli borte. 

– Det ville vært utrolig trist om dette skulle forsvinne, for det er ikke bare trening, det er et sted vi kan være oss selv og faktisk kjenne at vi mestrer noe.