– Forskere liker å være uenige

Nye klimamodeller peker mot en mulig El Niño i 2026, men forskerne er uenige om hvor sannsynlig fenomenet er. 

Hvordan skal publikum forstå slik uenighet? Det var et av spørsmålene som ble diskutert denne uken under arrangementet «Har vi tillit til forskningen?» på klimafestivalen Varmere Våtere Villere i Bergen.

Et naturlig klimafenomen

El Niño er et naturlig klimafenomen som oppstår når havoverflaten i det tropiske Stillehavet blir uvanlig varm. Den motsatte fasen, La Niña, oppstår når havet i samme område er kaldere enn normalt. Sammen utgjør de en naturlig klimavariasjon som forskere kaller ENSO.

– For at vi skal definere en El Niño, må temperaturen i et bestemt område av Stillehavet ligge minst en halv grad over normalen i flere måneder, sier professor og klimaforsker Noel Keenlyside ved Bjerknessenteret for klimaforskning.

El Niño bidrar til mer ekstremvær og høyere temperaturer globalt. Fenomenet opptrer vanligvis hvert tredje til sjuende år og varer i ni til tolv måneder, ifølge Bjerknessenteret for klimaforskning.

Keenlyside er imidlertid ikke sikker på fenomenets utvikling i år.

– Akkurat nå ser det ikke ut til at en eventuell El Niño vil bli særlig sterk, hvis den skjer i det hele tatt, sier han.

Klimaforskeren er skeptisk til å trekke konklusjoner så tidlig på året.

– Jeg ville ikke sagt noe sikkert før mai, El Niño utvikler seg ofte om våren, så innen mai kan vi som regel se tydeligere om en hendelse er på vei, forklarer Keenlyside.

Global varmerekord

Ikke alle forskere deler Keenlysides vurdering.

Klimaforsker Zeke Hausfather ved forskningsinstituttet Berkeley Earth mener derimot at signalene allerede er tydelige, fordi de nyeste modellene samsvarer mer med hverandre.

– På dette tidspunktet vil jeg si at det er svært sannsynlig at vi får en El Niño i 2026. En sterk El Niño kan være i utvikling, kanskje til og med en såkalt super-El Niño, sier han.

Hausfather forklarer at en super-El Niño er når havtemperaturen i det tropiske Stillehavet ligger mer enn to grader over normalen.

Han legger ikke skjul på konsekvensene av et slikt fenomen.

– 2027 vil sannsynligvis sette ny global varmerekord, mener Hausfather.

Årsaken til dette er kombinasjonen mellom menneskeskapt global oppvarming og El Niño.

– Når en El Niño skjer oppå den langsiktige menneskeskapte oppvarmingen, blir effekten betydelig sterkere, sier Hausfather. 

Keenlyside påpeker at temperaturene trolig vil holde seg høye uansett, fordi den langsiktige globale oppvarmingen fortsetter.

Uenighet og usikkerhet 

Klimaforskere kan tolke data på ulike måter. Derfor kan de også komme fram til forskjellige vurderinger av sannsynligheten for en El Niño.

– Det lages alltid flere forskjellige modeller og scenarioer, som gir ulike utfall, og så må man sannsynlighetsberegne ut fra dem, sier Keenlyside.

Når forskere tolker prognoser ulikt, kan det for mange fremstå som uenighet. Men betyr det at klimaforskningen er mindre pålitelig?

Blant deltakerne under arrangementet «Har vi tillit til forskningen?» var klimaforsker ved CICERO, Bjørn Samset. Han mener uenighet ikke er et tegn på svak forskning.

– Jeg skjønner at det kan skape mistillit i et samfunn som har lyst på enkle svar, men da har man en urealistisk forventning til forskning, sier han.

Ifølge Samset kan uenighet også være en styrke.

– Jeg tror uenigheten kan bygge tillit hvis man forklarer den ordentlig.

Ulike tolkninger av de samme dataene, er heller ikke uvanlig, sier han. 

– Noen forskere har mye erfaring, som gjør at de føler seg mer sikre på ulike utfall.

Han understreker at forskning handler om nettopp det å vurdere hvor sikre resultatene er.

– Det heter egentlig ikke usikkerhet, men sikkerhetsgrad. Forskning handler om å tallfeste hvor sikre vi er. Hvis man ikke oppgir noen sikkerhetsgrad, blir man skråsikker, og det hører ikke hjemme i forskning.

Også klimaforsker Zeke Hausfather mener uenighet er en naturlig del av vitenskapen.

– Forskere liker å være uenige. Det er en del av hvordan vitenskap fungerer.