Fagkritisk dag på UiB - i dag står studentene for vurderingen

 – Det er en mulighet for oss å sette søkelys og fokus på noe vi er kritiske til med faget, eller noe vi gjerne skulle ønske endret seg.

Slik forklarer student Elise Friestad fagkritisk dag ved Universitetet i Bergen.

Hun arrangerer fagkritisk dag for religionsvitenskapsstudentene. Som aktiv i studentfrivilligheten ved det humanistiske fakultet ved UiB, har hun sett verdien av å benytte dagens muligheter. 

Under fjorårets fagkritiske dag fikk de besøk av tidligere studenter som nå er ute i jobb. Da fikk de et innblikk i mulighetene etter studiene, men hun savner å kunne påvirke veien videre for studiet og fagene i større grad.

– Jeg føler at UiB generelt gjør en litt dårlig jobb på å promotere fagkritisk dag. Det virker som at de tenker det ikke er viktig lenger, sier Friestad. Hun peker på at informasjon om datoer og opplegg ikke var å oppdrive på universitetets nettsider.

Løft blikket fra pensum

Professor og dekan ved det humanistiske fakultet, Heming Gujord, kjenner ordningen godt. Selv deltok han som student på 90-tallet, og er glad det fremdeles finnes.

– Hovedformålet er å reflektere over utdanninga og studiet som studentene går på, sier Gujord. Videre forteller han at studentene i studiehverdagen er nødt til å gjøre slik universitetet har bestemt. Denne dagen er viktig for at studentene skal reflektere uten at det sitter professorer eller andre og vurderer dem. Dagen holdes normalt undervisningsfri.

Gujord synes den fagkritiske dagen fungerer godt, men understreker at det er viktig hva studentene synes. Ledelsen på fakultetet jobber tett med studentene, og de har kontinuerlig dialog. Likevel forklarer han at de ikke kan gå rundt og si at det fungerer godt dersom studentene ikke er enige.

– Vi vet det er veldig viktig at vi har gode fagutvalg som representerer studentene. De ansatte kan bli utfordret på ulike nivåer, og studentperspektivene som kommer frem der, går direkte tilbake til vårt arbeid, sier professoren.

Fra ord til handling

Selv om Gujord og ledelsen verdsetter innspillene, kan studentene oppleve at veien fra ord til handling er lang.

For et par år siden tok de opp endring av strukturen av emnet, de ønsket å endre til blokkfag uten å få gjennomslag. Studentene har også tatt opp at de ønsker mer faglig bredde i emnene, men opplever at de største religionene som kristendom og islam får mest plass. De føler de blir hørt, men ikke nok til at det gjøres endringer.

– Jeg synes det er litt kjipt, sier hun.

Flere ganger har studentene kommet med forslag til endringer innenfor faget, men det har ikke blitt gjort noe med, forteller hun. Det understreker viktigheten av å møte opp på fagkritiskdag for å diskutere med medstudenter. 

Slutter man å si i fra, blir det aldri gjort noen endringer. Friestad bemerker at drivkraften i frivilligheten blant studentene er veldig varierende.

– Det er utrolig kjipt når de forsvinner. Da forsvinner jo tilbudet, sier hun.

Hun oppfordrer flere til å engasjere seg og delta. Jo flere som deltar, jo mindre arbeid blir det på de som er med. Er man flere kan også sjansen for å få gjort en forskjell øke.

Oppfordrer til engasjement

Til tross for utfordringer med både struktur og oppfølging, er begge parter enige om at dagen er viktig. Gujord er tydelig i sin beskjed til dem som er usikre på om de skal delta:

– Delta på fagkritisk dag. Løft blikket vekk fra læringsutbyttet og tenk i et problemperspektiv  rundt studiet og studiesituasjonen. Det er alltid viktig.

Friestad håper flere vil se verdien av å bruke stemmen sin, selv om det krever en innsats i en travel studiehverdag.

– Å engasjere seg er utrolig viktig. Det gjør at du har potensial til å få en bedre studietid, og kan bidra til å gjøre faget ditt bedre, avslutter hun.