Kultur

Eva jobber på et maleri.

Eva går ut mot galleriene – mener det er for lite skeiv kunst i Bergen

Da Eva Sjøvold (de/dem) flyttet til Bergen som kunststudent, var de spente på hvordan kunsten deres ville bli tatt imot. Nesten to år senere forteller Sjøvold at innpass i kunstmiljøet har vært utfordrende.

Publisert

Kunsten til Eva portretter kjønnsflytende og androgyne relasjoner, men de opplever at det ikke blir tatt godt imot. Spesielt her i Bergen. I Oslo utstilte kunstneren på flere anerkjente gallerier som Astrup Fearnley museet, Gamle Munch Museet og Kunstnernes hus. I Bergen har derimot mottakelsen ikke vært den samme.

Eva Sjøvold fra Hemnesberget, utenfor Mo i Rana.

 – Det virker rett og slett som at folk ikke er interessert her i Bergen, og det skal sies at det er et streit miljø her. Jeg opplever at det er lite representasjon. Spesielt av mennesker som ser ut som meg, sier Sjøvold med en oppfølgende latter.

I en by med lite representasjon av det skeive miljøet, mener Eva at kunsten kan være et verktøy for å skape en inngangsport til de brede diskusjonene om identitet, seksualitet og kjønn.

 – Det er vanskelig for meg som enkeltperson å endre holdninger som er grodd fast blant befolkningen. Det er her jeg mener store institusjoner som Kode kan være bidragsytere ved å ta inn mer skeiv kunst i galleriene sine.

Kunstneren sliter med å forstå hvorfor Kode ikke stiller ut mer skeiv kunst, spesielt i en tid der skeive rettigheter stadig utfordres.

Skeiv kunst – inngangsporten til de mange diskusjonene

I 18-årsalderen flyttet Eva til Oslo hvor det åpnet seg et hav av muligheter. Eva reiste fra den lille, streite hjemplassen Hemnesberget utenfor Mo i Rana, til den svære, fargerike hovedstaden. Dette bidro til å forme Evas kunstneriske stil.

"Uten tittel" Akryl på lerrettet. 2025.

– Jeg blir veldig inspirert av mennesker og relasjoner i livet mitt, og prøver derfor å portrettere dette i maleriene mine. Det har egentlig ikke utgangspunkt i politiske årsaker, så det «skeive» blir mer et biprodukt av menneskene jeg omringes av og livet jeg lever, sier Eva.

Kunsten deres faller under kategorien «skeiv kunst», forteller de. Maleriene har tydelige visuelle markører som kan fortelle publikum at menneskene portrettert i maleriene ikke lever heteronormative liv.

– Jeg opplever at kunsten jeg lager ofte åpner opp for diskusjoner om kjønn, og det er veldig interessant å se hvordan folk har en så sterk binær oppfatning av maleriene.

De mener det er positivt av kunsten kan bidra til at mennesker som er en del av det skeive miljøet, men også utenforstående, har diskusjoner om temaer de ikke diskuterer til vanlig.

Hvor er det skeive blikket til Kode resten av året?

I 2022 var det skeivt kulturår. Flere gallerier rundt om i landet feiret at det var 50 år siden homofili ble avkriminalisert i Norge. Kode var blant mange gallerier som deltok. Dette er likevel fire år siden, og Eva Sjøvold reagerer på den periodevise utstillingen av skeiv kunst. Hvor er representasjonen resten av året?

– Vi i Kode jobber for å bevare historien og samtiden for fremtiden, og med et evighetsperspektiv. Det vil si at vi kjøper kunst i dag som skal vises for fremtidige generasjoner. 

Line Daatland - direktør for samling og utstillinger på Kode.

– Måten vi jobber med å samle inn på gjør dermed at kunsten ikke nødvendigvis er umiddelbart synlig for publikum. De siste årene har vi kjøpt inn mye skeiv kunst, og vi skal ha flere utstillinger med skeiv tematikk de kommende årene. 

Hun understreker at skeivt kulturår var en suksess for galleriet, og at de jobber aktivt med å fremme mangfold og representasjon. Både for det skeive miljøet og flere minoriteter.

For Eva er det ikke godt nok.

– Jeg synes det er bra at de kjøper inn og støtter skeive kunstnere, men det tar ikke bort at de ikke har hatt utstillinger med skeivt blikk på fire år. Hva er poenget med å kjøpe inn skeiv kunst hvis det bare skal ligge på et lager for fremtiden? Jeg får ikke noe bedre inntrykk av det, avslutter Sjøvold.

Powered by Labrador CMS