Ebba fant stilen i bruktbutikken: –Jeg kommer alltid til å handle brukt

I kollektivet i Bergen sitter Ebba Rø med heklenålen i hånden. Ved siden av henne ligger en hjemmesydd bukse, ett av flere plagg hun har laget selv. For 22-åringen har klær blitt mer enn bare mote.

– Jeg begynte å kjøpe brukt da jeg var rundt 15 år. Jeg fant så mange fine ullgensere til kanskje hundre kroner, og ingen andre hadde de samme klærne, forteller hun.

Interessen startet da hun besøkte en bruktbutikk sammen med tanten sin. Mens mange av vennene kjøpte de samme trendplaggene fra kjedebutikkene, oppdaget Rø at hun kunne finne unike plagg brukt.

– Jeg fikk ofte spørsmål om hvor jeg hadde kjøpt klærne mine. Da var det gøy å kunne si at jeg hadde funnet dem brukt, sier hun.

Håndarbeidet roer de rastløse hendene

I dag kjøper hun fortsatt mye av garderoben sin brukt. Samtidig lager hun også egne plagg ved å sy, hekle og strikke. Håndarbeidet begynte som en hobby i løpet av videregående.

– Mormoren min syr mye, så jeg lærte mye av henne. Etter hvert lærte jeg meg å hekle med videoer på YouTube, forteller hun.

For Rø har håndarbeidet blitt en måte å koble av på i en ellers travel hverdag.

– Jeg liker å ha noe å gjøre med hendene. Hvis jeg bare skal se på TV blir jeg rastløs, men hvis jeg kan sitte og sy eller hekle samtid, føles det mer avslappende, sier hun.

Det første plagget hun laget selv var en bukse hun sydde etter et mønster hun fikk fra en lokal bruktbutikk i Røros.

– Jeg brukte bare noen timer på den, men jeg var utrolig stolt etterpå, sier hun.

Selv om interessen først handlet om stil og det å finne unike plagg, har motivasjonen hennes endret seg med årene.

– Jo eldre jeg har blitt, jo mer tenker jeg på miljøet. Man føler seg litt hjelpeløs i det store bildet, men jeg liker å tro at det hjelper hvis man prøver å kjøpe mindre nytt, sier hun.

Når klær bytter eier

Også lokalt merkes interessen for mer bærekraftige alternativer til nye klær. Hos Clothing Swap Bergen arrangeres det jevnlig klesbyttedager der folk kan levere inn klær de ikke bruker og bytte dem mot noe nytt.

Organisasjonen ble startet for snart fem år siden for å gjøre det enklere for folk i Bergen å velge mer bærekraftige alternativer.

– Konseptet er ganske enkelt, folk kan bytte klær med hverandre. Det eneste de betaler er en liten inngangsbillett som dekker leie av lokaler og administrasjon forteller Erina Skarpnes og Goshi Prunskute, som er med på å arrangere.

Arrangementene har vokst betydelig siden oppstarten.

– Vi ser at arrangementene blir større for hver gang, forklarer de.

Deltakerne er ofte unge, men arrangørene understreker at tilbudet er for alle.

– Det er mange unge som kommer, men vi får også familier og folk i alle aldersgrupper og kjønn. Vi ønsker at dette skal være et tilbud for alle, sier de.

I tillegg til klesbytte arrangerer organisasjonen også workshops der deltakerne lærer å gi nytt liv til gamle klær. Blant aktivitetene er upcycling av bukser til vesker og trykk på plagg. Samt enkle reparasjoner av gamle plagg. Det kan for eksempel være å fikse en knapp til en skjorte.

Neste klesbytte arrangement er allerede 22.mars.

Garderoben får konsekvenser

Ifølge Skarpnes handler den økende interessen blant annet om at flere har fått større kunnskap om konsekvensene av klesforbruk.

– Det er mye informasjon tilgjengelig nå om hva som skjer med klær etter at de kastes. Når folk ser hvor mye som faktisk ender opp på avfallsdynger rundt i verden, begynner de å tenke mer over valgene sine, sier de.

Målet med arrangementene er også å holde klær i sirkulasjon lokalt.

– Vi prøver å sørge for at klærne blir brukt videre her i Bergen. Det handler om å gi plaggene et nytt liv i stedet for at de blir kastet, sier de.

Et sted går grensen

Den økende interessen for sakte mote merkes også hos bruktaktører. Ifølge prosjektleder i UFF Norge, Ben Stenseth, er særlig unge mer bevisste på klesvalgene sine.

– Det er tydelig at flere unge handler brukt og er mer bevisste på hva og hvordan de kjøper klær sammenlignet med eldre aldersgrupper, skriver Stenseth i en e-post.

Likevel er andelen brukte klær fortsatt liten sammenlignet med mengden nye tekstiler som selges.

– I 2024 ble det importert godt over 100 000 tonn nye tekstiler til Norge, mens det trolig ikke selges mer enn rundt 5000 tonn brukte klær i året, opplyser han.

Ifølge UFF skyldes interessen for bruktklær blant unge særlig stil og miljøbevissthet.

– I Norge handler det ofte mer om stil og miljø enn økonomi. Fast fashion er fortsatt veldig billig, noe som gjør det vanskelig for bruktaktørene å konkurrere, skriver Stenseth.

Ifølge Rø prøver hun å kjøpe det meste brukt, men noe i klesskapet blir likevel kjøpt nytt. Hun innrømmer at hun kjøper seg nye jeans i ny og ne, og at spesielt et sted går grensen. 

– Undertøy og sokker ville jeg aldri kjøpt brukt, spøker hun. 

– Jeg kommer alltid til å handle brukt.

For Rø er valget enkelt. Hun ser ikke for seg å slutte med bruktklær eller håndarbeid med det første.

– Jeg kommer alltid til å handle brukt. Det er både gøy og mer bærekraftig, sier hun.

Og selv etter mange bruktfunn er det ett plagg hun fortsatt husker spesielt godt.

– Jeg fant en ekte skinnkåpe til rundt 700 kroner. Det er kanskje det beste bruktkuppet jeg har gjort, sier hun.