Dropper lagidretten, finner fellesskap i klatreveggen

Kalkstøv henger i luften på Bergen Klatresenter ved Kokstad. En student slipper taket, lander mykt på madrassen og ler. Rundt veggen står flere unge og følger med.

– Kom igjen, den har du, roper Øyvind Karlsen.

Den 23 år gamle masterstudenten er frivillig trener for en buldregruppe for studenter. Det siste året har gruppen vokst fra 15 til nesten 40 medlemmer, og stadig flere dukker opp på åpne treninger.

– Det er ikke trening vi har mest fokus på. Det er det sosiale, forklarer han.

Fra 15 faste til full gruppe

Gruppen ble startet i fjor av studenter som ønsket et klatretilbud åpent for alle fakulteter. Den gang møtte rundt 15 faste medlemmer opp jevnlig. I dag er gruppen betydelig større.

– Det har vokst veldig på bare et år. Det kommer stadig nye folk, sier Karlsen.

Selv tok han vervet som trener fordi noen måtte gjøre jobben.

– Hvis ingen organiserer, så blir det jo ikke noe tilbud. Det var nytt, og jeg tenkte jeg kunne bidra.

Selv om han formelt er trener, handler rollen minst like mye om å gjøre det trygt for nye studenter å møte opp.

– Mange kan synes det er litt skummelt å komme alene til en stor gruppe. Da prøver jeg å gjøre det mindre sosialt skummelt.

– Ingen konkurranse

Øyvind tror noe av grunnen til at buldring har blitt populært blant unge, er at det ikke handler om å slå andre.

– Det er ingen konkurranse. Alle prøver å mestre noe for seg selv.

Han sammenligner med lagidrett.

– I lagidrett kan du føle at du skuffer andre hvis du gjør en feil. Her er det bare deg selv du kan skuffe, og hele poenget er egentlig å feile og prøve igjen.

Han smiler.

– Hele poenget med å klatre er jo å feile, feile, feile og fortsette å prøve.

Ifølge ham skaper det et annerledes miljø.

– Du får samme mestringsfølelse av å klatre en rute som å vinne en kamp. Men det er ikke på bekostning av noen andre, forteller Karlsen.

Vekst blant unge

Interessen for klatring og buldring har økt flere steder i landet. Siste offisielle tall fra 2024 viser at Norges Klatreforbund har 34.964 medlemmer fordelt på 211 klatreklubber.

– Siden 2015 har medlemsmassen økt fra 19.170 til 34.964 medlemmer. Det tilsvarer en vekst på omtrent 82 prosent, forklarer kommunikasjonsrådgiver i Norges Klatreforbund, Ola Kosberg.

Også blant unge voksne har veksten vært tydelig.

– I aldersgruppen 20-25 år har vi gått fra 2.274 medlemmer i 2015 til 3.876 medlemmer i 2024. Det er en økning på rundt 70 prosent, sier han.

Ifølge Kosberg kom en særlig sterk økning etter at klatring ble egen OL-gren i 2021.

– Samtidig har sporten fått stor synlighet i sosiale medier de siste årene, blant annet gjennom profiler som Magnus Midtbø på YouTube, sier Kosberg.

Den utviklingen kjenner Øyvind igjen fra treningskveldene i Bergen.

– Det kommer stadig nye folk. Mange har kanskje sett klatring på nett og får lyst til å prøve selv, sier han.

Mer enn bare trening

For Øyvind er det sosiale kanskje viktigst.

– Jeg gleder meg ikke nødvendigvis alltid mest til å klatre, men til å møte andre, sier han.

Mellom forsøkene på veggen sitter studentene på madrassene og prater. Noen kjenner hverandre godt. Andre har akkurat møttes.

– Det er utrolig mange her jeg hilser på og snakker med, men egentlig ikke vet hva heter. Man deler opplevelsen av å prøve og feile sammen.

Han mener det senker terskelen for kontakt.

– Det er et veldig positivt miljø. Folk heier på hverandre.

Klatreforbundet understreker også det sosiale ved sporten.

– For de som ønsker videre utvikling, et sosialt fellesskap eller å lære seg å klatre ute på en trygg måte, anbefaler vi å melde seg inn i en lokal klatreklubb, forklarer Ola Kosberg.

Psykisk trening

Øyvind trekker også frem den mentale siden av klatring.

– Du må tørre å feile. Du må presse deg selv. Det er god psykisk trening.

Han mener det kan være en viktig grunn til at så mange trekkes mot sporten.

– Man får brukt kroppen, men også hodet, og man gjør det sammen med andre.

Rundt ham er det stadig nye unge som trer på seg klatreskoene. Noen prøver seg på en ny løype. Noen faller. Noen prøver igjen. Og Øyvind står klar til å heie.