Derfor gjentas de samme ropene: – 9. mars er ikke alt i orden 

På den internasjonale kvinnedagen løftes mange av samme de ordene på nytt: Kamp for full kvinnefrigjøring, stopp vold mot kvinner, likelønn nå, seks timers arbeidsdag og kvinnens helse. Organisasjonen 8. mars Bergen står for parolene som heises under arrangementet. 

– Hvis problemet ikke er løst, hvorfor slutte å si det? 

– 9. mars er ikke alt i orden

Ordene tilhører Hanne Marie Johansen, som forteller hvordan 8. mars i over 100 år har vært en påminnelse om at rettigheter ikke kommer av seg selv. 

– 9. mars er ikke alt i orden, sier hun.

Stemmeretten, barnehageutbyggingen, foreldrepermisjonen og selvbestemt abort kom ikke over natten.

– De kom fordi noen ropte – lenge, forteller hun.

Kunsten av repetisjon

Johansen trekker fram abortkampen som et tydelig eksempel på effekten av vedvarende engasjement. 

– 70-åra, så kom jo den opp. Da var det jo ikke selvbestemt abort i Norge i 1972. Da kom de med den parolen, og så kom ny lov om selvbestemt abort i 1978.

Men kampen stopper ikke der. Historien gjentar seg, og utfordringer endres med tiden.

– Og så, var det i fjor eller forfjor, eller året før der, så var dette med abort aktuelt igjen, for man ville utvide fra 12. til 18. uke.

Johansen forklarer hvorfor parolen dukker opp igjen og igjen: 

– Akkurat den abortsaken illustrerer jo hvorfor noen paroler kommer opp igjen med jevn mellomrom, for det blir nye problemstillinger knytta til saken. 

Trekker linjer til USA

Johansen peker på situasjonen i USA som et eksempel på hvorfor kampen for rettigheter aldri kan tas for gitt.

–I mange delstater finnes det nå abortforbud, og at kvinner som blir voldtatt ikke får tilgang til abort. Gynekologer som ikke tør å utføre inngrep på medisinsk grunnlag, fordi de risikerer å miste jobben.

Hun forteller at i USA har det blitt forbudt å forske på likestilling. Og det kan skje i et demokrati, at tingene går tilbake.

Derfor, understreker hun, at 8. mars er mer enn en markering. 

– Så for at ting ikke skal gå tilbake, må vi ha 8. mars. Og aktivisme og forskning på likestilling og mangfold. Og vi må ha politikere som jobber for det her.

Mannens hjerte som standard

«KVINNEHELSE – VI KREVER SATSNING NÅ!»

– Denne parolen har blitt mer sentral de siste årene, og speiler hva kvinneaktivister brenner for, forklarer Johansen.

Hun forteller at forskere og aktivister, etter gjentatte rop, nå har satt søkelyset på kvinnehjertet.

 – I medisinen er det ofte det mannlige hjertet som brukes som modell, mens kvinner har andre symptomer knyttet til for eksempel hjerteinfarkt.

– Derfor er det viktig at vi i år – som i fjor og årene før – minner både politikere og allmennheten på hvor avgjørende det er å prioritere kvinnehelse.

Johansen påpeker videre at medisin tradisjonelt har vært et fag drevet av menn, men at det nå har det kommet flere kvinnelige medisinstudenter som kan bidra til endring.

Johansen avslutter: 

"Vi fikk det ikke til i fjor, vi får det ikke til i år – men kanskje om fem år, da får vi det til.

Og vet du hva? Da må vi jo for søren gjenta parolen. Vi må insistere, stå fast på kravet. Akkurat som med åttetimersdag.

Er ikke du glad for at du slipper å jobbe ti timer om dagen..?"

Det er en kampdag, men også en feiring

Organisasjonen 8. mars Bergen er ansvarlige for arrangementet og parolene på Torgallmenningen. I år er hovedbudskapet: Feminisme i kamp for fremtiden.

Parolene avgjøres på et parolemøte før 8. mars. I fjor var de seks frivillige og samlet likevel over 2000 mennesker til markering i sentrum. Med 12 frivillige i spissen i år, håper de på minst like stort engasjement. 

– Det vi gjør i dag, skal tjene våre døtre og neste generasjon, forteller Al-Falah.

Fargespill viser hva vi kjemper for

Som et visuelt bilde på kampene som kjempes, er Fargespill blant de som står for underholdningen arrangert av 8. mars Bergen. Scenen fylles med musikk, dans og historier, der kravene får rytme og bevegelse. 

Fargespill løfter fram unge stemmer fra ulike kulturer og speiler mangfoldet i samfunnet. Slik blir det tydelig at kvinnedagen handler om mer enn kvinner. Den handler om hvilket samfunn vi ønsker å være.