Depression can`t hit a moving target

Tirsdag 17.mars arrangerte danseklubben WET COUNTRY line dance-party på Sardinen, Verftet. Lokalet ble raskt gjort om til en livlig dansesal, men for arrangørene handler det om mer enn bare koreografi.

– Vi vil lære folk line dance i en trygg og gøy atmosfære. Alle skal føle seg velkommen, sier Linn Heidi Stokkedal.

Et rom for alle

For Stokkedal er det viktig å skape et trygt miljø i dansen, og hun forteller at det skal være en bekymringsfri arena der man kan være seg selv. 

– Det er et community, og vi er en klubb med plass til alle, uavhengig av kjønn, etnisitet og legning. 

Stokkedal er tydelig på at det er nulltoleranse for mobbing og mangel på respekt. Selv har hun opplevd følelsen av å bli latterligjort på andre dansegulv. 

– Det er den verste følelsen, og jeg gråt på bussen hjem. Jeg hadde ikke tolerert det hvis noe lignende skulle skjedd i vår klubb. Dans skal være gøy, og det bør bringe folk nærmere, ikke motsatt. 

Hun forteller om hvor viktig samholdet i klubben er, og hvor vakkert det er å kunne uttrykke seg gjennom dansen. 

– Det er den beste følelsen å bare være fri på dansegulvet. Folkene, musikken, takten, ahh jeg bare elsker det! 

Fra Los Angeles til Bergen

I Januar 2025 startet Linn Heidi Stokkedal danseklubben WET COUNTRY sammen med venninnen Maren Mosaker. Det hele startet da Stokkedal var på tur i Los Angeles sommeren 2024. Der falt hun pladask for line dance, fellesskapet, og gleden. Hun ble inspirert av klubben "Stud Country". Når hun danset der opplevde hun ingen rare eller dømmende blikk. Heller ingen hånefull latter fra sidelinjen. Et slikt dansegulv ville hun ha i Norge også. Under seks måneder senere var den inkluderende danseklubben en realitet. 

– Bergen er litt dansefiendtlig 

 Å finne danseglade mennesker har ikke vært vanskelig i følge Stokkedal. Responsen siden oppstart har vært god. Utfordringen ligger et annet sted. 

– Jeg pleier å si at Bergen er litt dansefiendtlig, sier hun og ler. Det er særlig vanskelig å finne lokaler som er store nok, og rimelige nok, til å huse disse arrangementene. 

Likevel griper klubben muligheten når den dukker opp, og på Verftet var det i går tydelig at konseptet er en suksess.

En trygg havn i dansen

I folkemengden står det to jenter klare til nok en dansefest. 

Lone Terese Thronæs (24) og Sara Matland (28) er ikledd cowboyboots, og for anledningen har de på seg shorts begge to.

– Man blir helt sykt varm, det er bare å forberede seg, ler Thronæs. 

Hun forteller at det er veldig gøy med line dance, og at det er en fin måte å være sosial på. Thronæs og Matland har vært med i danseklubben siden oppstart. De har ingen tanker om å slutte, og for Matland har line dancen betydd ekstra mye. 

– Dette er høydepunktet i uka. For meg har line dance vært lyset i mørke tider, og som Linn Heidi sier; depression can´t hit a moving target, forteller Matland smilende. 

Det er mye som tyder på at Stokkedal har klart å skape et trygt fellesskap med danseklubben, men hva med line dance er det som gjør det så gøy? 

Se mennesker i sync - drit gøy

Renate Synnes Handal (37) har vært med i klubben fra start, og fant raskt gleden i dansen. På spørsmål om hvorfor hun er med svarer hun: 

– Fordi det er dritgøy, bare det å se alle synkronisert er superstas. Det er morsomt å se hvor flinke folk er, og blir! 

Hun forteller at hun har hatt mye progresjon det siste året, og nå passer hun på at førstegangsdeltagere føler seg trygge. 

– Jeg står foran, så kan de nye se litt på meg. Hvis de er ekstra nervøse, pleier jeg å fortelle at jeg bare har danset i et år selv og at det ikke er noe fare, ler hun. 

Kjæresten til Renate, Bjørn Ognøy (37) har også kun danset i et år. Han synes det er fascinerende hvordan man plutselig blir tryggere i dansen.

– Det er rart med det, i begynnelsen kunne jeg absolutt ingenting, og jeg måtte tenke før hvert eneste steg. Skikkelig kognitiv trening, men så satt plutselig trinnene. Hjernen kunne skru seg litt mer av, og jeg bare danset. Det er gøy det.