Kultur
Bygges Bergen for stygt?
Kjartan Moi Andreassen og Senterpartiet i Bergen har gjort klassisk arkitektur til en politisk kampsak – og kritiserer medlemmer i byutviklingsetaten for godkjenning av «billige og stygge» modernistiske byggeprosjekter.
På Nøstet reiser de nye byggene seg tett langs sjølinjen, med glassfasader og rette linjer – et uttrykk kritikerne mener bryter med den historiske bebyggelsen i området.
Et opprør
Lederen for Arkitekturopprøret Bergen, Haakon Simonsen Hellesø Kjelbergnes, er blant kritikerne som støtter Senterpartiets syn på byens modernistiske og ‘stygge’ nybygg.
– Det ser ut som et Excel-ark, sier Kjelbergnes i intervju med Bymag, om flere av de nyere boligprosjektene i Bergen.
Han mener utviklingen domineres av rette linjer og ensartede bygg som skaper monotone byrom. Etter hans syn tar mange prosjekter i altfor liten grad hensyn til omgivelsene de plasseres i.
– Vi har allerede en tragisk case. Vi har Nøstet Panorama … Når du går der, så er det helt tragisk med sjøfronten. Det er jo flate fasader.
Like ved siden av Nøstet Panorama, finner man konstruksjonen av det som snart skal bli Nøstet Sjøfront, et moderne byggeprosjekt som også har vært i Arkitekturopprørets søkelys.
For et vakrere Bergen
Kjartan Moi Andreassen, leder i Senterpartiet Bergen, har den siste tiden uttalt seg mye om bergensk arkitektur. Han har blant annet delt sine synspunkter i intervjuer med Kjelbergnes i Arkitekturopprørets ‘gatelangs’-serie på Instagram.
I samtale med Bymag kan han fortelle at engasjementet hans rundt arkitektur ikke er nytt. Som leder i Senterungdommen løftet han arkitektursaken til Bergen Senterparti. I valgkampen ble slagordet deres som følge av dette "For et bedre og vakrere Bergen"
Den 4. mars, under en livesending av Dagsnytt 18, debatterte han mot Geir Steinar Dale (Ap), medlem i utvalg for miljø- og byutviklingsetaten, om nettopp problemstillingen "Bygges Bergen for stygt?"
Byggeprosjekter godkjennes, ifølge Andreassen og Senterpartiet Bergen, med for stor vekt lagt på hvor billig og lettvint prosjektet kan være.
På Dagsnytt 18 uttaler han at enkelte moderne bygg bærer preg av måten de planlegges, gjennom lettvinte metoder som grafiske 3D-modeller, fremfor å gjøre grep som gjør "den arkitektoniske opplevelsen mer menneskelig".
Byggene som blir kritisert har til felles at de kalles for store, for flate og at de går hensynsløst til verks i forhold til det "arkitektoniske helhetlige inntrykket".
Om Nøstet Sjøfront
– Når en bygger i sjøfronten, finnes det mange flotte eksempler man kunne tatt utgangspunkt i. Vi burde i større grad hentet inspirasjon fra de tradisjonelle sjøbyggene i Bergen, sier han.
Han mener dagens utvikling bryter med byens arkitektoniske særpreg.
Han mener også at utviklingen i Bergen i for stor grad overlates til utbyggere og fagmiljøer og at politikerne må ta en tydeligere rolle i å styre hvordan byen faktisk ser ut.
– Det kunne bidratt til at en både respekterte kulturarven og videreførte den.
J. Berstad Eiendom er firmaet som står bak utbyggingen av Nøstet Sjøfront. Daglig leder Nils Petter Storebø er ikke forbauset over kritikken.
– Vi har forståelse for at arkitektur kan skape engasjement og debatt, og det er naturlig at ulike aktører har ulike preferanser når det gjelder stil og uttrykk, skriver han til Bymag.
Vi skal bygge boliger for alle"
– Det handler jo også om å sørge for at folk får råd til å etablere seg i boligmarkedet. Der er vi på feil vei i dag, i Bergen. Det blir for dyrt.
Arbeiderparti-politikeren mener Senterpartiets tilnærming til arkitektur i for stor grad er drevet av enkeltpersoners estetiske preferanser.
Det er altså økonomiske aspekter og moderne krav om funksjonalitet Dale utpeker som viktige årsaker til de moderne fasadene som dukker opp i Bergen by.
Ikke alle byggeprosjekter har falt i smak hos ham heller
Dale sier seg enig i at enkelte moderne løsninger har gitt uheldige resultater – som Amalie Skram-bygget – men avviser at Senterpartiets politikk er løsningen.
– Jeg opplever jo at arkitekter, utbyggere og boligutviklere i utgangspunktet ønsker å bygge en pen by. Men det er en del av kravene – gjennom forskrifter og de rammene vi politikere legger – som gjør at de av og til må ta grep som ikke er fullstendig heldige.
Nyliberalistisk
Andreassen poengterte i Dagsnytt 18 og i et intervju med Bymag hvordan han anser Arbeiderpartiets ståsted som overraskende "nyliberalistisk" og prinsipielt inkonsekvent med Arbeiderpartiets egne sosialistiske, folkelige holdninger.
Dale, på sin side, mener at det er viktig å la markedet slippe til med sine kreative løsninger, og at det blir en for konservativ arkitekturpolitikk å kreve klassisk arkitektur av utbyggerne.
– Hva er egentlig bergensk arkitektur?
Dale peker ut Sundt-bygget som et eksempel på et moderne funkisbygg som ble heftig kritisert da det først ble avduket på Torgallmenningen. I dag regnes det som en naturlig del av bybildet, påpeker han.
– Hvis du bare spør folk hva som er pent, vil de ofte velge klassisk – men det sier ikke noe om hva som fungerer i praksis, sier Dale.
Dale mener private aktører må få handlingsrom innenfor overordnede rammer, og advarer mot for detaljerte politiske føringer.
– Hvis man bare skal kopiere det som ble bygget tidligere, stopper man utviklingen, fortsetter han.
Hvis du legger dette inn i en kunstdebatt … hva nyskapning hadde vi fått hvis man bare skulle drive å kopiere?
Kjartan Moi Andreassen er likevel tydelig i sin tale, og peker ut eksempler på stygge bergenske bygg.
– Folk kommer ikke til Bergen for å se Bygarasjen eller Amalie Skram.