Bransjen er under press, til tross for internasjonal suksess

Røde løpere rulles ut, blits blinker, og saler fylles av forventning. Vestnorske filmproduksjoner har de siste årene funnet veien ut i verden – fra små klipperom og regntunge gater til internasjonale festivaler og priser.

Med Oscar-suksessen til den bergensproduserte Affeksjonsverdi (Mer Film) har Bergen markert seg utenfor Norges grenser. Filmen har også hentet hjem blant annet Grand Prix i Cannes, BAFTA og Den europeiske filmprisen, som har gitt medvind til produsent Maria Ekerhovd og vestnorsk film.

I tillegg var Den stygge stesøsteren, også produsert av Mer Film, nominert til Oscar for hår og sminke.

Men bak applausen er virkeligheten en annen.

Når Vestnorsk filmsenter markerer 30 år, skjer det i en bransje der økonomien ikke følger suksessen. 

– Flere filmer gjør det godt både nasjonalt og internasjonalt, men samtidig er det en tøff tid for filmbransjen, sier daglig leder for Vestnorsk filmsenter Stine Tveten.

Hun beskriver en bransje med to ansikter: ett vendt mot prisutdelinger og publikumssuksess, og ett mot budsjetter som sjelden går opp.

Færre bestillinger, færre muligheter

En viktig forklaring ligger i et marked i endring.

– TV-kanaler og strømmetjenester har strammet inn. Det bestilles færre dramaserier, og det vises mindre dokumentar, sier Tveten.

Der det tidligere fantes flere innganger, er dørene nå færre – og vanskeligere å åpne. Prosjekter tar lenger tid å realisere, hvis de i det hele tatt blir noe av.

Film er dessuten et kostbart medium.

– Vi kan bidra med utvikling og noe produksjonsstøtte, men ethvert prosjekt er avhengig av å hente penger fra flere ulike kilder, sier hun.

Finansieringen blir et lappeteppe, satt sammen av fond, samarbeid og investorer.

Når produksjonene stopper

Når pengene uteblir, stopper ikke bare prosjektene – det gjør også folkene bak.

– Når det blir færre produksjoner, får ikke folk jobbe. Da mister vi kompetanse, fordi folk enten flytter eller slutter helt, sier Tveten.

Tidligere dro mange til Oslo for å finne arbeid. Nå opplever filmsenteret at flere forlater bransjen helt.

– Det blir vanskelig å utvikle prosjekter når det ikke finnes finansiering til å gjennomføre dem, sier hun.

Bygget videre etter nedleggelsen

Hos produksjonsselskapet Fotspor Film i Bergen merkes utviklingen tett på kroppen.

Selskapet ble etablert i 2023, etter at Pandora Film ble lagt ned. Da et sentralt TV-prosjekt falt bort, dro det også med seg det økonomiske fundamentet.

Flere av de ansatte valgte likevel å bygge videre. De tok med seg et annet prosjekt – og startet på nytt.

– Vi hadde en kontrakt på å lage «Drømmen om et småbruk», og tok det prosjektet med oss. Da hadde vi noe å bygge selskap på, sier daglig leder Trude Refsahl.

Et evig puslespill

Fotspor har siden klart seg, men ikke uten tilpasninger.

– Vi har klart oss fordi vi har hatt produksjoner å bygge på. Men det er ikke nok til å sikre stabil drift, sier Refsahl.

Selv med kontrakter er fremtiden kortsiktig.

– Vi har jobb ut året, men jeg har ikke jobb i januar før jeg får en ny kontrakt. Sånn er det hele tiden.

For å få økonomien til å gå rundt må selskapet hele tiden fylle på med nye prosjekter, oppdrag og samarbeid.

– Vi må ha flere prosjekter, mer penger inn, eller jobbe på andres produksjoner.

En bransje under press

Refsahl er tydelig på situasjonen:

– Den er definitivt under press.

Hun forteller at flere hun kjenner har gitt opp filmbransjen.

– Mange har sluttet og blitt lærere, eller jobber i butikk.

Likevel holder hun fast ved en forsiktig optimisme.

– Vi lager gode ting som går godt, men vi er avhengige av at publikum velger vårt innhold.

Kampen om rammevilkårene

Den internasjonale oppmerksomheten setter Norge på kartet.

– Jeg tror flere produsenter ute vil vurdere Norge som "location", sier Refsahl.

Men kartet alene er ikke nok.

Skal produksjonene faktisk finne veien hit, må regnestykket gå opp.

Både Vestnorsk filmsenter og Fotspor peker på det samme: bransjen trenger bedre rammer.

Særlig trekkes insentivordningen frem, og peker på «No-Brainers» – en kampanje for å styrke ordningen som gir filmproduksjoner penger tilbake når de spiller inn i Norge.

Målet er å gjøre det mer attraktivt å produsere her – og sikre arbeid til filmarbeidere, teknikere og leverandører.

– Vi er ikke konkurransedyktige i dag, sier Tveten.

Refsahl er enig:

– Du taper mot andre land som har bedre ordninger enn deg selv.