Boke (19) utviklet spiseforstyrrelser på ungdomsskolen: – Skulle ønske jeg kunne lært mer på skolen 

– Det tar over alle tankene dine. Jeg kunne sitte i timene og tenke at jeg måtte å ikke spise noe den dagen, sier Boke Kanar. 

Allerede som 14-åring utviklet hun et anstrengt forhold til mat og fikk et usunt forhold til sin egen kropp og helse. Da Kanar gikk rundt i matvarebutikker og kikket, var næringsinnhold og kalorier det eneste hun tenkte på. 

– Det gikk fra at jeg hadde lyst til å bli tynn til at jeg tenkte "oi, nå har jeg et problem".

– Mat var ikke mat. Det ble fienden min, forteller hun. 

Ønsker tiltak i skolen

Det skulle gå tre år før Kanar turte å åpne opp om spiseforstyrrelsen til en nær venninne. Hun peker på spesielt én ting hun tror hadde gjort prosessen enklere. 

– Jeg skulle ønske jeg kunne lært mer om spiseforstyrrelser på skolen, og jeg mener alle burde lære mer om det. Mange eksponeres for det direkte, men også indirekte, forklarer hun.

Kanar har selv opplevd at det er lite kunnskap knyttet til temaet og at folk flest ikke tar det seriøst. Selv fikk hun informasjon om spiseforstyrrelser gjennom sosiale medier.

– Om vi hadde lært om det på skolen hadde veldig mange fått et innblikk i hvordan det er og hvordan man kan hjelpe andre, sier hun

Blitt en del av læreplanen

Statistikk fra ung.no viser at spørsmål om spiseforstyrrelser har økt med 358 prosent siden 2019. På Metis Videregående skole i Bergen har de iverksatt tiltak for å sørge for at elevens helse ivaretas. 

– Vi har "helsetorsdag" hver torsdag i året, hvor temaene varierer. Hensikten er at alle elevene skal ha minst én trygg voksen å forholde seg til, forteller Kjartan Navarsete, som er rektor på skolen. 

Til tross for tiltakene, innrømmer Navarsete at også Metis har merket økt pågang blant unge som benytter seg av skolehelsetilbudet deres. 

– Døren står ikke lenger alltid åpen hos helsesøster. Det er uheldig, men er et resultat av av at ungdommer søker mer veiledning med tanke på egen helse. 

Rektoren peker på at mental helse har en større plass i skoleverket enn tidligere. 

– Livsmestring er kommet inn som en ny del av læreplanen, hvor spiseforstyrrelser er et av flere viktige helseproblemer som vi skal ta tak i, sier Navarsete.  

Én av fem i risikosonen

Også en studie fra Regional seksjon for spiseforstyrrelser (RASP) ved Oslo Universitetssykehus viser at én av fem er i risikosonen for å utvikle en spiseforstyrrelse og et problematisk forhold til mat og drikke. Videre viser studien at én av ti har en spiseforstyrrelse.

– Det er veldig mange flere som har det enn man tror, sier Kanar.

Med tiden har hun fått et sunnere forhold til spising. Hun tror mer åpenhet rundt temaet vil bidra til å forebygge at flere havner i samme situasjon som henne. 

– Det er veldig viktig å snakke om det, slik at folk skjønner at det er normalt, avslutter hun.