Bergens første ombrukshall på Dokken

En dus grønnfarge fyller kontorets fire vegger – denne malingen er overskuddsprodukt. Nettopp det er kjernen bak den nye ombrukshallen «Skur 26» på Dokken: å gi nytt liv til varer som ellers ville endt som avfall. Det kan spare byggebransjen for både utslipp og avfallskostnader, men hva med kvaliteten på materialene?

På lageret, mellom hyller og paller, står Hanne Wetland med krøllene sine og smiler. Hun peker mot drikkeflasken som fredfullt hviler i sidelommen av en sekk.

– Den lille drikkeflasken der har sluppet ut CO₂, på sin reise fra fabrikk til hånd.

Hun peker videre ut mot byen.

– Og hvis du ser ut på nye, store bygninger – da kan du bare forestille deg mengden utslipp de medfører!

Hanne Wetland er prosjektutvikler i næringsklyngen «Building Innovation», som står bak ombrukshallen.

– Det er en ombrukshall for byggevarer, både brukt- og overskudds- materiale fra byggeprosjekter, forklarer Wetland.

Viktig med miljøtiltak

Initiativet får også politisk støtte. Mailiss Solheim-Åkerblom, gruppeleder for Rødt i Bergen og leder for partiets nasjonale miljø- og næringsutvalg, understreker behovet for slike tiltak:

– Vi står midt i en klimakrise og en naturkrise. Vi må bruke ressursene våre smartere og lenger. Byggebransjen har store utslipp, og alle bidrag til reduksjon er viktige, sier hun.

Hun peker på at det har vært bred politisk enighet om å etablere en ombrukssentral i Bergen.

– Det har vært viktig for oss at det offentlige tar ansvar for slike miljøtiltak, sier Solheim-Åkerblom.

Bergen kommune har satt av 1 million kroner til tiltaket i 2025. 

Bergen med sin første ombrukshall

– Vi kaller dette av og til for «klubbhuset», sier Wetland med et smil. 

– Vi vil at folk skal komme hit!

Det handler ikke bare om kjøp og salg. Hallen er også et sted for kompetansedeling, workshops, prosjektutvikling – og for alle som vil utforske den sirkulære byggebransjen med egne øyne.

Skur 26 har inngått samarbeid med «Sirken», som håndterer kjøp og salg. Her kan både næringsliv og privatpersoner kjøpe 24 timer i døgnet gjennom et klikk-og-hent-system. Levering og henting må man gjøre selv.

Kvalitetskontroll

Til tross for at alle kan kjøpe, forteller Wetland at privatpersoner ikke kan levere inn varer. Dette handler om kvalitetskontroll.

– Det krever mer kompetanse å vurdere om et vindu, en himlingsplate eller en teknisk kran kan brukes videre, sier hun.

Men betyr det at alle varene oppfyller TEK17?

Sirken, som håndterer kjøp og salg, opplyser at det er kjøperens ansvar å sørge for nødvendig dokumentasjon dersom materialene skal brukes i nye bygg. Noe som betyr at Skur26 ikke kan garantere at alle varene oppfyller TEK17.

Avgjørende for lønnsomheten

Solheim-Åkerblom mener at gjenbruk i stor grad vil være økonomisk. Så lenge man får tak i de materialene man trenger og ikke minst at varene ikke er utdaterte på krav. 

 – Det kan bli dyrt dersom materialene må oppgraderes for å oppfylle dagens krav, sier hun.

Hun tror byggebransjen først og fremst vil etterspørre materialer som fortsatt ligger nær dagens standard. 

– Nå har vi hatt mange av de samme kravene i noen år, så etter hvert vil det bli enda mer relevant materiale tilgjengelig i bruktmarkedet, sier Solheim-Åkerblom.

Det enkle er ofte ikke det beste

For å få konseptet til å fungere, er Skur26 avhengige av leveringer. Ifølge Wetland blir det kastet store mengder brukbart materiale hvert år. 

– Ofte fordi folk bestiller for mye eller feil materiale, sier hun. 

Likevel er det ikke alltid at materialene ender opp med å bli ombrukt. – For mange føles det enklest å bare åpne vinduet og hive det i containeren, forklarer Wetland.

Men med en ombrukshall håper hun å utvikle en ny praksis hos bedriftene. 

Denne praksisen innebærer å demontere, pakke varer, registrere digitalt og frakte materialene til Skur26. – Litt ekstra arbeid, men nødvendig for ombruk!

Motivasjon for ombruk

Det er ganske mange som dessverre ikke bryr seg, hevder Wetland.

Selv om du ikke bryr deg, kan du likevel spare penger, fortsetter hun.

– Det er lønnsomt å unngå avfallskostnader. Å kaste materialer til deponi eller som farlig avfall koster ofte flere tusen kroner per tonn.

Wetland forklarer at miljømål, klimaregnskap og merkevarebygging motiverer mange bedrifter i byggebransjen. 

– Noen prosjekter må benytte seg av ombruk på grunn av krav som stilles, og mange gjør det frivillig, sier hun. 

Dette kan bidra til å gi bedrifter et bedre omdømme og gjøre at det blir mer attraktivt for folk å jobbe der, forteller Wetland. 

Ansvar ved ødeleggelser

Spørsmålet om ansvar kan bli vanskelig når materialer brukes på nytt. Hvis noe går i stykker, hvem sitter igjen med ansvaret?

Wetland forteller at enkelte bransjer bekymrer seg mer for dette enn andre – særlig de som jobber med vann og rør. Når vannsystemer svikter, kan skadene bli omfattende, og ikke minst kostbare.

– Det er ikke noe vi selger her som ikke kan brukes. Men du vil ikke få garanti fra en leverandør, sier hun.