Galleri uten fast adresse og kalender: – Er fornøyd så lenge kunsten ikke flyr ut i fjorden

Et ukonvensjonelt galleri

Idéen om Galleri Kvikksølv kom til etter at Jørgen Bryn (23) og Simen Fisch (31), som begge studerer kunst ved Universitetet i Bergen, begynte å leke med tanken på å starte et galleri uten fast lokale. Utstillingenes plassering flytter seg fra gang til gang.

Så langt har kunsten vært å se på en flytende prosjektor på Store Lungegårdsvannet, hengende fra bruen ved Fløenstoppet og i en hule under bakken som under en konsert. 

For å diktere åpningstidspunktene ser guttene opp mot himmelen.

– Det er interessant å ha en rytme som ikke baserer seg på noe samfunnsskapt, slik som kalenderen. Ved å følge månen kan utstillingene falle på en mandag den gangen og fredag den neste, sier Jørgen Bryn.

Til nå har de hatt tre utstillinger, den fjerde utstillingen holdes ved neste fullmåne den 3. mars.

Utstilleren får full kunstnerisk frihet

Det er kunstneren selv som bestemmer hvordan de ønsker at utstillingen skal se ut. Kunstnerne blir tilfeldig valgt gjennom å trekke en lapp fra en skål. Noe som skiller seg fra tradisjonelle kunstgalleri. 

Bryn tenker at dette flater ut hierarkiet som ofte oppstår på et galleri.

– Vanligvis er det galleristen som bestemmer hvordan en utstilling skal se ut og hvilke kunstverk som skal med. Det er veldig interessant å se hva som skjer når det er kunstneren som tar styringen.

Bryn og Fisch fungerer som assistenter og tar seg av det rent tekniske. Ellers har de fått mye hjelp fra andre, prosjektene er i stor grad drevet på dugnad.

Uforutsigbarheten er spennende

Joakim T.S. Wanrup er en av kunstnerne som er blitt trukket ut til utstillingen 3. mars. Han kom over Galleri Kvikksølv på sosiale medier og synes prosjektet er utradisjonelt på en veldig positiv måte.

– På et galleri vet du hvor ting kan henge og hvordan lyset er. I dette formatet er det en del uforutsigbarhet, for eksempel kan vinden flytte på verkene. Det gjør kunsten levende, sier Wanrup, som er aktiv kunstner i Buskerud og utdannet innen klassisk figurasjon.

Wanrup arbeider med monumentale malerier utendørs, der både værforholdene og omgivelsene blir en del av selve kunstverket. Han har flere ideer til hvordan utstillingen kan utformes, og setter pris på at kunsten må tilpasses stedet og forholdene den vises under.

– Jeg er fornøyd så lenge det ikke flyr i fjorden, sier han.

Kunst på dugnad og gin tonic

Bryn og Fisch har jobbet for å holde utgiftene nede. Til nå har Galleri Kvikksølv blitt finansiert med penger fra egen lomme. De har kjøpt brukt og funnet ting på søppeldynga. Utgiftene har i all hovedsak gått til kunstnerne og mat. På utstillingene får du servert wienerpølse og gin tonic. 

– Enkel servering som de fleste liker, forteller Bryn med et lurt smil.

Til utstillingen 3. mars har de fått støtte fra Trafo, et nasjonalt tilbud til unge kunstnere som er 15-25 år. Her kan man søke om stipend til kunst- og kulturprosjekt. De 5000 kronene betyr mye for det nomadiske galleriet, og skal gå til å dekke produksjon og kostnader rundt utstillingen.

– Mye av poenget er å prøve å samle folk rundt om i Bergen. Vi ønsker å skape en møteplass som kan knytte de kulturinteresserte i byen.

Langsiktig håper Bryn at de kan samarbeide med kulturlivet i Bergen, og at de kan være et bidrag. Spesielt ønsker han at det kan knytte kunstnerne fra de skolene og fakultetene i Bergen. Tilfeldigheten i valg av utstillere kan gjøre at musikere fra Griegakademiet som viser frem noe samme dag som en fra KMD, fakultetet for kunst, musikk og design.

– Det er så mye flinke folk overalt som man aldri får sett fordi man holder seg i sine egne grupper. Vi ønsker å bidra til å samle kulturmiljøet i Bergen, sier Jørgen Bryhn.