Strava og status

– Da jeg var i forsvaret, hatet jeg å løpe. Det var nesten som i en skolesammenheng, og jeg følte meg sammenlignet med de andre soldatene. Nå som jeg har tatt opp løpingen igjen frivillig og på egen hånd, liker jeg det mye bedre, sier hobbyløper Maria Berger. 

Hun er en av mange som har blitt bitt av løpebasillen. To år etter fullført førstegangstjeneste, er hun påmeldt til halvmaraton under Bergen City Marathon 25. april.

– Jeg er veldig positiv til den nye løpetrenden, men det er jo dumt hvis det går for langt og løpingen tar helt over livet ditt. Utenom det tror jeg det bare er bra å få på seg løpeskoa, forteller hobbyløperen.

Ekspert advarer mot høy belastning

Hobbyløper Berger har selv kjent på belastningen på kroppen. Siden hun var i førstegangstjenesten i 2023, har hun slitt med beinhinnebetennelse og strekk i hamstringen. Det var først i sommer hun ble skadefri.

Ove Ronny Olsen Sæle, professor i idrett og kroppsøving ved Høyskolen på Vestlandet (HVL), har skrevet bøker om blant annet idrettsetikk, idrettsfilosofi, og idrett og religion. Han sier løping er sunt, men til en viss grad.

Han påpeker at man må ta forholdsregler hvis man skal løpe et langdistanseløp.

– Å drive med løping er sunt, men når du bryter ned kroppen har det gått for langt. Alle er forskjellige, og noen er mer disponert for belastning enn andre. Hvor mye tid som må legges ned for å trene opp kroppen før et lengre løp, kommer an på utgangspunktet ditt.

Strava for anerkjennelse

Motivasjonen for å starte med løping varierer. Ifølge Sæle kan det å være sprek og god til å prestere gi sosial status. Han peker på dette som en faktor bak den økende trenden for lengre løp.

Han knytter dette sammen med appen Strava: en treningsplattform hvor du dokumenterer og deler treningsøkter med venner. Professoren forteller at dokumentering på Strava er viktigst for den yngre generasjonen, og forklarer at det er en form for å få anerkjennelse og bli sett. 

Sæle sier at han selv bruker Strava for å registrere tider, men spør seg selv om det egentlig er nødvendig. Han forklarer at trangen til å dokumentere egne prestasjoner kan bli en tvangstrøye.

Berger forteller at det først og fremst er fra sosiale medier hun har hentet inspirasjon til den nye hobbyen. I tillegg til at mange i hennes omgangskrets også har startet å løpe.

Selv bruker Berger Strava for å holde kontroll på hvor fort og langt hun har løpt. Samtidig vet hun om andre som ikke føler seg komfortable med å legge ut løpeturen sin på Strava dersom resultatet ikke er godt nok. Til dem kommer hun med en oppfordring:

– Hvis du ikke er komfortabel med å legge ut løpeturen din, må du fjerne de som gjør deg usikker. 

Dagens treningskultur

Professoren beskriver dagens treningskultur som en tid hvor vi er opptatt av å dyrke kropp. Dette gjenspeiles mye i sosiale medier, utdyper han. Sæle tenker en del av vår tidsånd er at det å ha en estetisk fin kropp har en status ved seg.

– En del trener ikke for å prestere, men for å se bra ut. Den treningskulturen handler like mye om å passe inn.

Sæle forteller at treningskulturen endrer seg jo eldre man blir. Unge voksne går over fra organisert idrett og over til studio for å bygge kropp.

Sæle understreker at det å dyrke kropp ikke nødvendigvis trenger å være noe negativt, men problemet oppstår dersom treningen utvikler seg til et egoistisk prosjekt som går utover andre faktorer i livet.

Teste kroppen

Berger gleder seg til halvmaraton og ser frem til å teste kroppen. 

–  For min del handler løping kun om min egen glede, understreker henne.