Filmanmeldelse
«Absurd vakkert»
En absurd, sensuell og psykotisk kjærlighetshistorie innpakket i rammene til en skrekkfilm.
Publisert
«Wuthering Heights»
Dramaet «Wuthering Heights» er en estetisk perle med gjentagende visuelt vakre scener. Selv i de mest absurde scenene er det lov å sette pris på den vakre fremstillingen til Emerald Fennell.
Filmen baserer seg på Emily Brontës roman. Historien som tilsynelatende kan virke som en klassisk kjærlighetshistorie utvikler seg i nye retninger. Selv en spåmann skulle slitt med å forestille seg hvor denne historien tar veien.
Nydelige kjoler, glitrende vegger og vakre naturfenomen gjør det hele til en behagelig filmopplevelse.
Omgivelsene gir Catherine (Margot Robbie) og Heathcliff (Jacob Elordi) en praktfull arena til å skinne i sine roller.
Glimtene av sort humor gir seeren pusterom til å trekke smilebåndet i en historie som for det meste er tragisk og dyster.
Frihet vs. fangenskap
Handlingen følger det velkjente dramaet på de forblåste myrene: Heathcliff tas inn i Earnshaw-familien, hvor han utvikler et dypt og altoppslukende bånd til Catherine.
Når klasseforskjeller, stolthet og hevn får dominere valgene deres, settes en destruktiv spiral igang.
Kontrasten mellom de åpne landskapsbildene og de mørke, nesten klaustrofobiske interiørscenene på Wuthering Heights forsterker tematikken om frihet versus fangenskap.
Begge ender opp gift, men ikke med hverandre. Et absurd firkant drama iverksettes.
Den enorme spenningen i kjærlighetsbåndet hovedrollene imellom bygger opp mot en avslutning jeg sent vil glemme.
Inderlig romanse
Den sterke kjærligheten mellom Catherine og Heathcliff fremstilles nesten bare gjennom seksualitet og ville fantasier. Det gjør den litt treg til tider.
Forholdet mangler noe emosjonell dybde.
Mot slutten blir man nesten litt likegyldig til følelsene de har for hverandre. Noe som kunne vært et smart grep med tanke på slutten.
Noe følelsesmessig dybde utover sex og ulovlig kjærlighet kunne likevel vært å foretrekke.
Fennell trekker nydelige linjer i historien. Der hver minste bit av fortellingen til slutt settes sammen til et fullverdig puslespill.
De sterke linjene mellom barndom og personlig utvikling, i samsvar med et nydelig soundtrack av Charli XCX, gjør resultatet til en tårevåt historie om håpløs kjærlighet.
«Wuthering Heights» griper deg fra start med sine absurde og groteske scener pakket inn i estetisk vakre omgivelser. Man går fra å heie på kjærligheten, til likegyldighet, til å heie på kjærligheten igjen.
En irriterende og følelsesladet film jeg ikke glemmer med det første.
