Slutt på midler til skolehagesatsingen

– Jeg får inn drøssevis med mails fra skoler som har lyst på skolehage, eller som begynte med skolehage i fjor. Når jeg svarer på mailene må jeg beklage på kommuen sine vegne, siden vi ikke har muligheten til å stille opp lenger, forteller Kristin Hermansen, bybonde i Bergen.

Skolehagesatsingen er et prosjekt som ble startet opp i 2021. Kommunen har de siste tre årene brukt 700 000 kroner på satsingen. Disse midlene har gjort at bybonden i samarbeid med Wikholm og Felleskjøpet har kunnet levere ferdige opplegg til skolene som ønsker skolehage.

Målet er å bli selvstyrt

Skolehage-opplegget består av en utstyrspakke der skolene får fem dyrkekasser, som bybondene fyller med jord og gjødsel. Skolene får også små planter, bærbusker, frukttrær, frø og poteter de kan sette. I tillegg får de en utstyrspakke med trillebår, raker og spader. Lærerne får seminarer der de lærer hvordan de skal ta vare på skolehagen, og bybonden kommer på besøk til skolene seks ganger fordelt jevnt på de to første årene.

– Etter tre år vil skolene være selvstyrte nok, da har de kontroll og begynt å få skolehagen inn i undervisningen sin. I løpet av det fjerde året skal de stå på egne bein, da slipper vi taket. Før den tid ser vi at skolene har bruk for en ressurs de kan kontakte og spørre om hjelp. Da fungerer bybonden som en hjelper, sier Hermansen.

Bybonden er redd for at uten nok opplæring vil det dyrkes ugress i de allerede oppstartede skolehagene fra 2023.

– Det store problemet som oppstår når kommunen ikke gir midler til skolehagesatsingen er at de som startet opp i fjor ikke får nok oppfølging, og de som ønsker å få skolehage, ikke får den muligheten, uttrykker Hermansen. 

Ser personlige endringer

– Skolehagen er et utendørs klasserom. Det at det dyrkes mat der, det er en bonus, forteller Kristin Hermansen. 

Hun uttrykker at klassedynamikken snus på hodet i skolehagen. 

– Det som er så fint ute i skolehagene, er at dynamikken i elevgruppene endrer seg. De elevene som gjerne klør litt i kroppen når de er inne, lytter og tar ofte ledelsen i gruppen, og delegerer oppgaver til de andre elevene når de kommer ut. De som gjerne er flinke til å ta ledelsen inne, blir de som lytter og følger med, og får oppgaver fra de andre elevene, uttrykker Hermansen. 

Lærer på Vadmyra skolen, Per Hestetun Sandnes, forteller at elevene er engasjerte i skolehagen, og at det generelle humøret i klassene blir bedre. 

– Jeg ser at humøret på elevene endrer seg når de får være ute og får stikke hendene sine i jorda. De har godt av det, sier Sandnes.

Vadmyra skole bruker skolehagen sin hver uke. Enten smaker de på det de har dyrket eller rydder og vedlikeholder hagen.

Vadmyra skole er i en særstilling når det gjelder skolehage. De har hatt et sterkt ønske om å fortsette med skolehage, og har derfor fått midler fra områdesatsingen i Loddefjord bydel, og søkt om prosjektmidler fra Sparebanken Vest, men dette er bare et engangstilfelle. Skal skolen fortsette å ha skolehage i 2025, må kommunen sette av midler til skolehagesatsingen. 

– Vi er veldig takknemlige for at vi får fortsette med skolehage. Elevene får en annen hverdag enn de ellers ville hatt. De lærer og jobber mer praktisk, og får vært mer ute. Det å være ute er en mangelvare i skolen, vi er heldige som har dette tilbudet, uttrykker Sandnes.

Skolehagen kan brukes i forbindelse med faget mat og helse, men også knyttes opp mot andre fag som matte, eller norsk. 

– Det er opp til hver skole hvor mye de vil bruke tilbudet, og hvordan de vil bruke det. Alle skoler er forskjellige, sier Hermansen.

Elevene på Vadmyra skole uttrykker at de synes skolehagen er gøy, og at det er en fin måte å få brukt energien sin i stedet for å sitte inne.

– Det er mye gøyere enn matte, forteller Josefine, elev ved Vadmyra skole. 

Ble ikke videreført etter byrådsskifte

Det står skrevet i klosterhagen-erklæringen 2023-2027 at ordningen der skolen får søkbare midler til skolehage skal videreføres (side. 35, nederste linje). 

Representantforslag fra Eline Haakestad og Håkon Opedal (MDG) om skolehager på alle skoler var oppe i bystyret i september i fjor, etter valget. Under møtet ble det vedtatt 66 mot 1, at skolehagene skulle videreføres. Høyre var en av de som stemte for. (se det vedtatte forslaget her) 

– Det var altså en satsing vi skulle ha i Bergen kommune. Så ble det et skifte, og det nye byrådet har da ikke videreført denne satsingen, forteller Hermansen.

Daniel Hägglund, byråd for barnehage og skole, forteller at det forrige byrådets budsjettering ikke inneholdt midler til skolehagen. 

– Meyer-byrådets budsjett er en tilleggsinnstilling til det avgåtte Bakervik-byrådets budsjett. Den opprinnelige innstillingen fra Bakervik inneholdt ikke midler til skolehage, og det ble heller ikke lagt til i det nåværende byrådets tilleggsinnstilling som ble vedtatt av bystyret, sier Hägglund.

Hägglund forteller at byrådet er positive til mer praktisk og variert undervisning i skolen, men hvorvidt kommunen vil finansiere skolehagesatsingen i 2025 er uvisst.

– Dette må vi komme tilbake til i sammenheng med et nytt budsjett, forteller Hägglund.