Sport 

Stig Henning Mjelde er inspirert av hedersprisvinner Cato Zahl Pederse

Mistet synet for syv år siden, nå klatrer han til nye høyder

Et liv som yrkessjåfør ble snudd på hodet da Stig Henning Mjelde begynte å miste synet i 2017. Takket være et engasjert støttenettverk og et tilbud fra Bergen Klatreklubb, har han funnet glede og mestring gjennom paraklatring.

Publisert

Stig Henning Mjelde hadde perfekt syn og jobbet som yrkessjåfør. I 2017 var han på en synsjekk som endret livet hans.  

– Jeg visste allerede at noe var galt før legetimen, forteller Mjelde. 

Han hadde begynt å miste synet, og måtte slutte å jobbe. Da gikk han inn i en dyster treårsperiode.  

Når deltakerne sliter med å se er det viktig med trygge trenere.

I dag er Mjelde deltaker på Bergen Klatreklubbs paratilbud i Vestveggen. 

– Jeg hadde nok ikke vært her den dag i dag om det ikke var for så mye bra hjelp og tilbud jeg har fått, forteller han. 

Blant annet har Blindeforbundet vært viktig for Mjelde, det var også der han ble introdusert til klatring. 

– Jeg var på blindesenteret i Hurdal og der hadde de en liten klatrevegg. En av de andre på kurset jeg deltok på drev og klatret litt der, og det var så morsomt å følge med på, forteller Mjelde. 

Da Bergen Klatreklubb inviterte til åpen dag for paraklatring, var det ingen tvil om at dette var noe Mjelde skulle være med på. 

Eirik Hjellset har blant annet friluftsliv, fysisk aktivitet og praktisk pedagogisk utdanning.

Stor suksess 

Bergen Klatreklubb startet med paraklatring i 2014.

– Det begynte i Bergenshallen, og er fortsatt et kjempetilbud der. Men dette semesteret har vi et prøveprosjekt her i Vestveggen for å utvide tilbudet, forteller Eirik Hjellset. 

Eirik Hjellset er aktivitetskoordinator i Bergen Klatreklubb og har ansvar for paraklatring. Han mener klatring kan være en aktivitet for alle, og at det i mange tilfeller ikke er så mye som skal til for å kunne tilrettelegge og tilpasse til den enkelte deltaker.

Da Bergen klatreklubb arrangerte åpen dag for paraklatring i Vestveggen i Åsane Arena, var det stor interesse.

Invitasjoner ble sendt til blant annet Blindeforbundet, og det var sånn Stig Henning Mjelde endte opp her. Nå møtes han og seks andre deltakere hver mandag fram til sommeren, for å trene paraklatring. 

Flere av deltakerne klatrer på autobelay, som er automatisk sikring. Da kan de klatre uten at trenerne sikrer.

Hadde ikke vært mulig uten Gjensidigestiftelsen

Hva er gjensidigestiftelsen?

Gjensidigestiftelsen ble opprettet i 2007 og er norges største stiftelse. 

Stiftelsen er en finansiell aktør og bidragsyter til samfunnsnyttige formål.

Overskuddet fra gjensidiges invisteringsportefølge brukes når det deles ut midler. 

Målet for utdelingen av midler de neste årene, er å bidra til at flest mulig som ønsker det kan delta i aktiviteter som fremmer god livskvalitet.

(Kilde: gjensidigestiftelsen.no)

Bergen Klatreklubb har mottatt støtte fra Gjensidigestiftelsen. Hjellset forteller at støtten har vært en stor bidragsyter for at Bergen Klatreklubb får utvide paratilbudet. 

– Utøverne som deltar på prøveprosjektet får være med helt gratis, og det er en mulighet vi kan tilby med pengestøtten, forteller Hjellset. 

Deltaker Mjelde forteller at han aldri hadde klatret før han prøvde det her i Vestveggen. 

– Jeg har alltid tenkt at det ser morsomt ut. Det du ikke har prøvd får du heller ikke prøvd om du ikke prøver, forteller han med et smil om munnen. 

Den ferske klatregruppen er åpen for alle aldersgrupper, og det kreves ikke kompetanse eller erfaring. 

Prøvd å klatre i blinde

Pengestøtten har gjort det mulig for Bergen klatreklubb å arrangere kompetansekurs for paratrenere. 

Marion Thorsen gjennomfører førstegangstjenesten, men hver mandag får hun fri til å være trener for paragruppen

Marion Thorsen er sammen med Ben Mathisen trener for paraklatregruppen. Hun har vært på et slikt kurs. 

Der fikk trenerne blant annet prøvd å klatre i blinde og med fastlåst arm eller ben. Thorsen sier at hun opplevde det som veldig forskjellig fra klatring med alle sanser til stede. 

– Jeg merket at jeg begynte å jukse litt, og så opp på veggen før jeg tok på meg bindet, innrømmer Thorsen.

Hjellset forteller at det viktig å få et annet perspektiv på hvordan dette kan oppleves, og man vil ha et bedre grunnlag for å tilnærme seg deltakeren og kunne gi en god opplevelse av aktiviteten.

– Det er veldig lett å bare si til utøverne at det bare er å klatre til toppen, men når man selv prøver å ta bort en sans, kjenner man hvor skummelt og ubehagelig det kan være, sier Hjelleset. 

Ukas høydepunkt

– Det er synd at det bare er en mandag i uken, sier Mjelde. 

For ham er para klatringen et kjempeviktig tilbud og et høydepunkt i uken. Den glade klatreren kan fortelle at livet er blitt mye bedre den siste tiden.

For trener Thorsen har idrett vært viktig hele livet. 

– At jeg nå har mulighet til å gi dette videre og se at folk gleder seg til å dra på trening er det beste med alt dette, sier Thorsen. 

Mjelde som delvis blind har også høydeskrekk, og forteller at han synes det var ganske skummelt i starten. 

– Første gang jeg prøvde trodde jeg at jeg skulle klare å klatre to meter opp i veggen, men jeg kom helt til topps på første forsøk, forteller han stolt. 

Nå er målet å klare å klatre til toppen i Vestveggens høyeste vegg. 

I Vestveggen har de linjer i gulvet som viser retning til de ulike rommene. Det er også tilrettelagt for å finne frem med blindestokk.

Parastrategi fra 2022

I 2022 lansert Norges idrettsforbund lanserte en strategi for paraidretten. 

Magnhild Ekren mener kommunene bør øke pengestøtten til aktivitetshjelpemidler

– Målet er å gi like muligheter til å drive med idrett. Kompetansen skal bli bedre, men også trenings- og konkurransevilkår skal forbedres, forteller Magnhild Ekren. 

Magnhild Ekren jobber som skøytetrener og konsulent for paraidrett i Norges Skøyteforbund. Hun har skrevet en bacheloroppgave om positive effekter av paraidrett.

Hun forteller at blant mennesker med funksjonsnedsettelser er det en lav andel som deltar i idrett.

– Det er viktig å senke barrieren for deltagelse. Utøvere må få delta i idrett på sine premisser og være med fordi de vil, sier hun videre. 

Ekren forteller om flere faktorer som er viktig for at para idretten skal bli større og mer synlig. Hun mener blant annet at kommunenes aktivitetsstøtte må bli større, idrettslag må tørre å satse på para idretter og det må legges bedre til rette for mennesker med funksjonsnedsettelser. 

– Det finnes mange gode ressurser blant foreldre og annet støtteapparat. Ikke minst må man huske at utøverne selv vet best hva som funker for dem og ikke, legger Ekren til. 

For Eirik Hjellset er det viktig å få personer med ulike former for funksjonsnedsettelser i fysisk aktivitet. Det beste med jobben er å være med på treninger og se hvor gøy deltakerne synes det er, og se at de får mestringsfølelse. 

– Vi i Bergen Klatreklubb har lyst til å spre idrettsglede og legge til rette for en aktivitet utøverne kan holde på med lenge, sier han.

Powered by Labrador CMS