– Det er avgjørende for fremtiden til faget at flere glassblåsere blir utdannet

Glassblåsing defineres som kulturhåndverk i Norge, og er på UNESCOs liste over verneverdige håndverk. Ifølge kulturrådet er det omtrent 50 aktive glassblåsere i Norge, utenom de store industrielle glassprodusentene som Magasinet og Hadeland glassverk. Stine Hoff er en av Bergens eneste glassblåsere som tar imot lærlinger, samtidig som hun lager og selger kunstglassene.

– Dette er et flere 1000 år gammelt håndverk. Nå er det selvfølgelig elektriske ovner som smelter glasset, men selve håndverket, redskapene og teknikken er et tradisjonshåndverk. Det er veldig få som driver med dette, men det er et håndverk som vi ønsker å ta vare på.

Bergens første glassblåserverksted 

I 1992 åpnet Hoff opp glassblåserverksted i sentrum, men i 2000 flyttet hun verkstedet til hagen sin på Hop. Verkstedet har hun tegnet opp selv, og fått spesiallaget for glassblåsing. Glassene, som varierer fra gjennomsiktige til opake, og fra enkle til komplekse strukturer, fyller hyllene i butikken.

– Jeg lager mest av alt helt vanlig hverdagsglass og festglass, men også skåler, vaser og fat. Glass som kan brukes, men som også er fine for øyet. Jeg håper at folk blir glade av å ha og se på dem.

Hoff forteller videre at hun ikke bare selger glass, men også en opplevelse.

– Her går det an å prøve å blåse glass, og hit kan man komme for å blåse sitt favoritt-glass med et personlig preg.

– Tålmodighet, utholdenhet og pågangsmot

Midt i verkstedet ligger hjertet av produksjonen: smelteovnen. Glasset som hentes ut fra ovnen har en temperatur på ca. 1200 grader, som glassblåsere videre dypper i pigment og former.

– Glasset er som lava i konsistens, og vi må jobbe veldig fort, men rolig. Glasset raser ned i temperatur, og man har bare noen minutter før det er for kaldt til å jobbe med. Når det er 600 grader, er det for kaldt til å jobbe med.

Håndverket krever tålmodighet og utholdenhet, og Hoff forteller at pågangsmot er en viktig kvalitet hos en glassblåser. Hoff jobber aldri alene, og har som regel alltid en lærling på verkstedet.

– Det er avgjørende for fremtiden til faget at det blir utdannet flere glassblåsere i Norge, og jeg har hatt lærlinger her i 20 år. Det var en blanding av to ting: Både for å utdanne nye glassblåsere og for å få hjelp. Jeg fikk så mye erfaring selv at jeg ble godkjent som lærebedrift, og drive med totalopplæring her.

 Et fint tilskudd til utdanningen

Johan Berg (25) har vært lærling hos Hoff siden august i 2023, og han forteller at glassblåsing har vært et fint tilskudd til utdanningen han allerede hadde innen folkekunst.

– Jeg er jo egentlig smed, så glassblåsing var på en måte et supplement til smiing og folkekunst. For meg er det de historiske produktene som er interessent, og da passer det ganske godt med glass og metall.

Berg forteller at arbeidet med glass er noe helt annet enn arbeid han tidligere har gjort, og at glassblåsing er en verdifull erfaring som man kan ta med seg videre i arbeidslivet.

– Dette krever enorm konsentrasjon! Når man skal lage noe i glass må man tenke på formen, muskulaturen og hvordan man beveger seg. Når man jobber med andre må man passe på hverandre, og alt må gjøres helt riktig sekund for sekund.

Åpner internasjonale dører

Berg forteller derimot at til tross for viktigheten av yrket, så er det ikke så lett å skulle utdanne seg som glassblåser.

– Det er kostbart å drive med dette. Jeg tror ikke dette dør ut, men jeg tror det er vanskeligere å drive med dette nå enn før.

Likevel, understreker han at glassblåsing gir unike internasjonale jobbmuligheter, siden ferdighetene er etterspurt i land som Sverige, Tyskland, Israel og deler av USA. 

Han avslutter med en klar oppfordring til alle som går på ungdomsskolen og videregående som vurderer å søke på glassfag.

– Det er verdt å prøve det! Det er en hard jobb, men ikke det vanskeligste man kan gjøre. Om man er glad i glass og kunst, fysisk arbeid i varm temperatur, og har lyst til å utforske verden er dette absolutt en god mulighet!