Kultur
Da bybanen skulle til Fyllingsdalen, ble matjord fra vikingtiden erstattet med ubrukelig stein
I Juni i fjor kunne endelig Fløen Parsellhage åpne igjen etter 5 år med tunnelbygging. Nå bruker parselleierne tusenvis av kroner på dyrkbar jord.
Publisert
Sist oppdatert
Da planene om bybane til Åsane ble skrotet, endret bystyret fokus.
Reguleringsplanen for bybane til Fyllingsdalen ble vedtatt i 2017, til tross for store protester.
– Vi jobbet hardt i to år for å få endret bybanens trasé, men det ble en tapt sak, sier styremedlem i Fløen Parsellhage, Astrid Sirnes (67).
Hun bor i områdets eldste hus, like ved inngangen til parsellhagen.
Fra 1914 til 1981 var det skolehage på området.
Parsellhagen ble opprettet sistnevnte år, men møtte utfordringer allerede på 80-tallet. Riksvei 14 og ny barnehage var blant truslene.
Etter mange rolige år med dyrking av frukt og grønt kom bybaneplanene.
Steinete jord
Da Årstadtunnelen skulle bygges, måtte 12 hus rives og Fløen parsellhage graves opp.
Parsellhagen åpnet igjen i Juni 2023, og var dekket i ny jord, på bybanens regning.
Det ble likevel dyrt for bergens grønne fingre:
– Flere tusen kroner legges ned i hver parsell, forteller Sirnes.
– Mange må kjøpe jord fordi den nye jorden vi fikk er full av steiner, og uten en eneste meitemark, sier Sirnes.
Den mineralrike jorda egner seg dårlig til dyrking.
– Mange kjøper plantebasert jord og leter etter meitemark, forsetter hun.
Jord fra vikingtiden sporløst forsvunnet
Stig Madsøy er styreleder i Fløen Parsellag.
Han kan fortelle at den gode matjorden skulle skrapes av og legges tilbake da byggingen var gjennomført. Slik ble det ikke:
– De fjernet nok matjorden og alt det andre de gravde opp i én smørje. Hvor det ble av, er det ingen som vet, sier Madsøy.
Det er Bybanen som gjør jobben for Bergen Kommune, og de har igjen entreprenørselskaper under seg.
– Vi har forsøkt siden 2018 å kontakte alle potensielt relevante aktører, men jorda er borte vekk, sier styrelederen.
Madsøy forteller videre at det generelt er et stort problem med mangel på god matjord i Bergen og omegn. Enten så er det snakk om myrjord, eller i dette tilfellet, jord med mye stein.
Likevel er han optimistisk:
– Det blir dyrt og mye jobb for mange, noen er bedre i gang enn andre. Er man dyktig, luker vekk stein og får tak i hestemøkk, tang og tare, flis og annet som kan bli humus, kan det bli bra, forteller Madsøy.
En glemt avtale
Byråd Anna Elisa Tryti skrev i 2018 under på at ett år etter bybanens åpning, skulle parsellhagen være reetablert, ifølge BA.
Hagen er åpen igjen, men avtalen om å ta vare den gode matjorda var derimot brutt.
– Jeg var opptatt av utvikling av den nye kolonihagen på Storetveitmarken. Mitt inntrykk er at de det gjelder er veldig fornøyde etter gjenåpningen, forteller Tryti.
Jan-Ove Strand var parkforvalter i Bymiljøetaten under planleggingen.
– Jeg husker avtalen om at jorden skulle tas vare på og legges tilbake, sier Strand.
Heller ikke han vet hvor den verdifulle jorda har blitt av. Noe som ser ut til å være en gjenganger.
Stor motstand før byggingen
– Vi gikk i protesttog med trillebårer fulle av grønnsaker, hele veien herfra langs Store Lungårdsvann og til Rådhuset, forteller Sirnes og peker på veien.
Hun forklarer at Parsellhagen benyttes av alle typer folk fra hele byen.
– Vi prøvde appeller og avisinnlegg. Det hele var en veldig betent sak, og bybanen gjorde mye skade, sier Sirnes.
Hun beskriver maktfordelingen som et skinndemokrati.
– Man må gjerne mene noe, men de hører ikke etter, for det er allerede bestemt, forklarer hun.
Nå er hun glad det hele er over:
– Etter en lang kamp er vi glad for at bybanen er en suksess, og at hagen er åpen igjen.
Grønn lunge
Finnes det potensielle trusler mot hagens fremtid?
– Nei, det tror jeg ikke. Det er mye mer fokus på kortreist mat og selvdyrking. Det som kan gi deg noe både åndelig og i form av fysisk føde, svarer Sirnes.
Hun forteller at selv om Bergen er omgitt av skog og fjell, er grønne lunger i byen viktig.
– Bergen har bestemt seg for å bli en av de beste byene i landet på urbant landbruk. Det finnes parsellhager, kolonihager og bybønder som er kjempeivrige. Alle bidrar til å ta opp CO2 og rense lufta i byen, forteller hun.
Er dere en stor drivkraft i det grønne skiftet?
– Ja det vil jeg si. Det er stor interesse i miljøet. Dette med Fløen har vært en veldig spesiell historie, men heldigvis endte det godt.
