Kultur

Annett Garvik i første motbakke fra HC-parkeringen ved Løvstakkveien 51.

Annett mener Bergens nyeste attraksjon ikke er ment for alle: – Her hadde jeg aldri kommet opp alene!

Det nye tilskuddet til bylivet i Bergen, Løvstien, står nå ferdig. Likevel ruller kritikken inn. 

Publisert

20. mars 2024 var det duket for åpning av den nye tur-attraksjonen Løvstien. 6,4 km lang, og med flott utsikt over Bergen by, har dette gitt befolkningen et nytt turområde. Det sies at den er for alle, men rullestolbruker Annett Garvik sier seg uenig.

Startpartiet ved Løvstakkveien 51 har tre HC-parkeringer og er det beste startområdet for rullestolbrukere. Garvik er positiv til parkeringen, men er kritisk til stigningen.

– Ikke all kollektivtransport er tilrettelagt, og dersom man har lyst til å ta turen til Løvstien ønsker man jo å ikke være sliten før man i det hele tatt har begynt. Det er partier som fort blir for bratte for mennesker i manuell rullestol, forteller hun.

Stigningsproblematikk

Ifølge telefonen har bakken en stigningsprosent på ti grader. Garvik forteller at man i manuell rullestol vil tippe på en viss stigning. Ifølge henne er det nettopp ved ti grader. 

– Her hadde jeg aldri kommet opp alene, sier Garvik.

Garvik forklarer at stigningen strekker seg over en lengre distanse. Det gjør at man må tenke på egne forutsetninger. 

– Alle rullestolbrukere har ikke nødvendigvis samme erfaring eller fysiske forutsetninger, og det kan man fort glemme, sier hun med et smil om munnen.

Annett bruker appen «Clinometer» for å finne ut av stigningen på en bakke. I dette tilfelle viser appen ti grader.

Bratte partier var en utfordring for rullestolbrukeren gjentatte ganger langs Løvstien. 

Det ser kanskje ikke bratt ut, men her venter det en bakke med 15 grader stigning.
Appen "Clonimeter".
Sklispor i grusen som resultat av den bratte stigningen.

– En kort bakke på 12 grader kan faktisk stoppe en rullestolbruker, og her en det en stigning på 15 grader, forteller Garvik i det hun kommer til det andre påstigningspartiet ved Kristian Bings vei 9. Dette er et parti med sti, trapper og ramper.

Garvik uttrykker frustrasjon og skulle ønske prosjektledere og byutviklingsrådet kunne sett på andre løsninger. Hun foreslår en slakere bakke eller en bro for å unngå det bratte partiet. 

Bratt og krevende terreng

– Her kan du ikke komme som rullestolbruker. Nei, nei, dette går ikke! Hvem er dette for? spør Garvik seg selv. 

Garvik er oppgitt over at rampene ved Kristian Bings vei er et forsøk på tilrettelegging.

Byutviklingsråd i Bergen kommune, Christine Kahrs (H), mener det er forståelig at rampene ved Kristian Bings vei er for bratte for enkelte. 

Byråd for byutvikling, Christine Kahrs

– Heldigvis bedrer oppgangen tilgangen for flere, men dessverre ikke for alle brukergrupper. Vi arbeider derfor med å bedre tilkomstene til Løvstien slik at den kan bli tilgjengelig for enda flere, sier Kahrs. 

Garvik stiller seg også kritisk til bruken av grus i de bratteste partiene.

– Turstier utformes gjerne med et slikt dekke, fordi det for de fleste brukere er bedre enn asfalt, forklarer Kahrs.

Hvorfor asfalt regnes som et bedre underlag svarer ikke Kahrs på. Hun legger til at det er et annet fokus på fremkommelighet nå enn det var for 15 år siden, og at det er godt mulig det ville blitt gjort andre vurderinger om planleggingen for prosjektet hadde skjedd i dag.

Blir det utbedring av tilkomsten?

Per Aas Moen er prosjektleder i Bymiljøetaten. Han synes spørsmålet om tilrettelegging i Bergen for rullestolbrukere er omfattende. 

– Jeg ser jo at det er utfordringer med å sitte i rullestol og ta seg fram i Bergen, og det er noe vi må jobbe med hver dag, forteller han.

I likhet med Kahrs, nevner Moen at de nå jobber med å få flere forbindelser opp til Løvstien. Han sier de har jobbet med dette i ett års tid, men det har hatt noen utfordringer. 

Per Aas Moen i Bymiljøetaten.

Moen sier utfordringene blant annet er privat eiendom mellom bebyggelsen og Løvstien. Da er man nødt til å gå i dialog med grunneiere og regulere forbindelser. 

– Det innebærer at vi må utarbeide en reguleringsplan som viser en forbindelse. Da må man lage en detaljregulering av traseen, og det gjøres gjennom plan- og bygningsloven. Når man har en godkjent plan, noe som ofte tar to til tre år, kan man "ekspropriere" tilgangen dersom man ikke får til løsninger på frivillig basis. 

En annen utfordring er at områdene hvor det er aktuelt å bygge forbindelser er svært bratte. 

– Det gjør det krevende å bygge gangforbindelser som skal være tilgjengelige for alle, avslutter Moen. 

Powered by Labrador CMS