Kom ikke inn på nærskolen: — Det er urettferdig 

Ønsker en endring

Frederic Tamboura og Abdal Habeeb går industri- og teknologifag Vg1 på Årstad videregående skole. De mener den nåværende karakterbaserte inntaksmodellen er urettferdig.

— Det er kjipt hvis du kun får plass på Askøy og du bor i Fyllingsdalen. Da må man reise unødvendig langt, istedenfor å få plass der du egentlig kommer fra, forteller Tamboura.

Medelev Habeeb peker på lignende utfordringer knyttet til lang reisevei og uforutsigbar kollektivtransport:

— Jeg bor ute i Åsane og må jo komme hele veien til Danmarksplass for å gå på skole. Det er litt kjipt. Jeg kommer ofte forsinket på grunn av bussene og sånt, forteller Habeeb.

Han mener flere kjenner på denne frustrasjonen.

— Jeg tror flere hadde begynt å prøve å komme seg mer på skolen. Jeg kjenner mange som får skoleplass langt ute et sted. De orker ikke dra på skolen engang fordi det er så langt, følger han opp.

Flere av elevene på de såkalte «toppskolene» støtter den nåværende karakterkonkurransen. I forskningsprosjektet Admission Impossible kommer det fram at 72 prosent av elevene ved en av toppskolene uttrykker støtte til karakterbasert opptak, fordi de blant annet opplever at karakterer gjenspeiler innsats, og motiverer til å jobbe hardt. 

I motsetning er det kun 42 prosent av elevene på "bunnskolene" som støtter ordningen. Fredric Tamboura og Abdal Habeeb ønsker en endring i inntaksprosessen til vidregående skole.

I forskningsprosjektet ble bergenselevene møtt med påstanden: "Jeg har opplevd prosessen rundt skolevalget mitt som rettferdig". Dette er guttene uenige i. De mener heller at nærskoleprinsippet vil gi flere muligheten til å bevare skolemotivasjonen.

Støtter den nåværende inntaksmodellen

Tara Krogenæs går studiespesialiserende på Amalie Skram videregående skole, og mener et karakterbasert inntak er den mest rettferdige måten å fordele skoleplasser på. 

— Jeg synes det gir mening at det går ut i fra karakterer, med tanke på at man da kan søke etter hva man interesserer seg for, forteller Vg3-eleven.

Samtidig erkjenner mange at dagens ordning fører til mer segregerte skoler.

— Jeg føler folk er veldig like her. På ungdomsskolen hadde folk mange ulike interesser. Her har folk litt samme verdier egentlig, forteller Krognæs.

Krogenæs mener nærskoleprinsippet er en dårlig ordning. Hun ønsker å velge miljø selv.

— Jeg ville vekk fra miljøet jeg bor og de jeg er oppvokst med. 

Hun mener fritt skolevalg er en fin løsning som gir elever mulighet til å oppsøke andre miljøer.

Elevene støtter likhet – men vil ha karakteropptak 

Katharina Sass, førsteamanuensis i sosiologi ved UiB er blant forskerne tilknyttet det fireårige prosjektet. Hun viser til et paradoks som har kommet tydelig frem: Mange elever ved skoler med høyt karaktersnitt uttrykker støtte til prinsippet om enhetsskolen. Samtidig ønsker de at karakterer skal være avgjørende for inntak til videregående opplæring.

— Det som er så spennende, er at det er litt sånn motsigende, egentlig. For de aller fleste støtter jo tanken om enhetsskolen, forteller Sass.

Klart skille mellom "topp-" og "bunnskoler"

Sass peker blant annet på at fritt skolevalg og karakterbasert inntak i Bergen har ført til at noen skoler domineres av elever med høye karakterer, mens andre får en høy andel elever med lave karakterer.

— Selv om et flertall på de fleste skoler støtter karakterkonkurranse, så er det tydelige forskjeller mellom skolene. På skoler med lavere snitt er det flere som kan forestille seg et system der karakterer ikke spiller inn, forteller Sass. 

Blant de såkalte "bunnskolene" peker forskningen på sosiale og strukturelle ulikheter som årsak til ønsket om alternative opptaksformer. Karakterbasert inntak oppleves som urettferdig fordi det ofte favoriserer elever med ressurser, og bidrar til å forsterke eksisterende forskjeller.

Likevel mener hun karakterkonkurranse har høy legitimitet.

— Vi ser også at nærskoleprinsippet har få tilhengere. Elevene er nok veldig vant med denne karakterkonkurransen også. Det er ikke rart at de fleste støtter systemet som det er. Men som sagt, det er likevel tydelige forskjeller i hvordan elever opplever dette, forteller Sass.

Guttene på Årstad mener likevel at den mest rettferdige inntaksmodellen er nærskoleprinsippet:

— At du kommer inn på den skolen som er i nærområdet er det beste løsningen. Det er nærområdet som teller, forteller guttene avslutningsvis.