Fra romskip til seilskip

Fredag 11. april setter Statsraad Lehmkuhl seil for ekspedisjonen One Ocean Expedition 2025-2026. På reisens første etappe: Tromsø - Reykjavik - Nice, blir forskere og studenter fra European Space Agency (ESA) med.

Koblingen mellom havet og verdensrommet

Craig Donlon er leder for Earth Observation System Architect Office ved ESA. Selv om koblingen mellom havforskning og romfart ikke er åpenbar, kan Donlon begrunne deres tilstedeværelse på ekspedisjonen.

– Som romfartsbyrå har vi en rekke forskjellige ting vi må gjøre, innleder Donlon.

Han forteller at havforskning er essensielt for å teste flere av verktøyene romfartsbyrået avhenger av, deriblant satellitter.

Gjennom satellittene får ikke byrået større innsikt enn hva havoverflaten avslører. Det satellittene fanger opp av informasjon fra verdensrommet må forstås i sammenheng med det som foregår i havdypet. Derav må noen fra romfartsbyrået være på havet for å kunne ta i bruk måleinstrumenter.

Utenom å få dypere innsikt i det satellittene fanger opp, er også dataene som samles inn nødt til å verifiseres.

– Vi gjør målinger på havoverflaten sammen med satellitten i rommet, slik at vi kontinuerlig kan teste ytelsen til satellittinstrumentene. Hvis vi ikke gjør det, vil små feil i satellitten vår ha store effekter i havvarslingssystemer, værvarslingssystemer og klimaprediksjonssystemer, forteller han.

Et bilde av fremtiden

Donlon forteller at noen av instrumentene som skal tas i bruk, ble lansert for bare seks uker siden. Ekspedisjonen er en gyllen mulighet til å sjekke at disse instrumentene fungerer som de skal.

– Det vi lærer på havet fra en slik reise, kan hjelpe oss med å optimalisere instrumentene vi nå har i verdensrommet, forteller Donlon.

Videre forteller han at havforskningen vil kunne bidra i utviklingen av fremtidens satellitter.

– Alt nytt vi lærer og observerer, for det er alltid en mulighet når man gjør målinger til sjøs, vil kanskje tillate oss å tenke på hvordan vi kan utvikle et nytt romfartøy eller et nytt instrument, sier Donlon.

Uforutsigbare forhold

Selv med satte intensjoner for ekspedisjonen, er Donlon klar på at ESA vil kunne møte på utfordringer når det kommer til det å foreta målinger. Han trekker blant annet frem uforutsigbart vær og vekslende havforhold.

– Katastrofen vil kunne være at været er for dårlig, og at vi ikke kan foreta målinger effektivt til sjøs. Men det er alltid en risiko, spesielt i Nordøst-Atlanteren og Norskehavet, hvor været på denne tiden av året kan være ganske overveldende. Bare forrige uke var det en stor storm med 11,3 meter høye bølger, forteller Donlon.

Ekspedisjonsleder på skipet, Håkon Vatle, bekrefter at værforholdene kan være uforutsigbare i ekspedisjonens første etappe fra Tromsø til Reykjavik.

– Været kan bli friskt! Du kan forvente alt, det er jo i april dette her. Man må forberede seg på at det kan bli dårlig vær på den første etappen - det er helt klart. Skipet er bygd for å tåle det, og har seilt i heftige værforhold før. Så jeg er ikke bekymret for skipet, det er heller det at folk kan bli sjøsyke, smiler Vatle.

En langsiktig investering 

Ifølge Donlon er det 20 forskere og 50 studenter fra ESA som skal delta på ekspedisjonen. Han kan fortelle at overvekten av studenter har sin hensikt.

– Vi trenger å trene vår neste generasjon av jordobservasjonshavforskere slik at de er klare til å bruke satellittdataene i karrieren. Og for å gjøre det, må du sørge for at de forstår signalene som måles av satellittinstrumentene og relaterer dem tilbake til prosessene som skaper disse signalene på havoverflaten, sier Donlon.

Også ekspedisjonsleder Vatle ser betydningen i å foreta undervisning ombord Statsraaden. 

– Det som er gøy å se er at dette seilskipet har en utrolig samlende effekt: både i alle havnene vi drar til, men og forskjellen det gjør for menneskene som er ombord. De bor og ånder i lag, og må løse alle utfordringer i lag, forteller Vatle.

Han understreker at studentene om bord er fremtidens beslutningstakere, og at et godt nettverk mellom de unge forskerne vil gagne havet i årene som kommer. Det sier Donlon seg enig i:

– For meg vil den største suksessen være at studentene trenes ferdig og at de ønsker å fortsette i en karriere innen jordobservasjon. Vi trenger våre fremtidige jordobservasjonsforskere for European Space Agency. Det er derfor vi investerer i dem, avslutter Donlon.