Innenriks
Vanndispensere og nybygg – Studentparlamentsvalget nærmer seg
Studentparlamentet skal sikre demokratisk styring. Men det er bare 1 av 10 studenter som stemmer.
– Vi skal representere stemmen til studentene i størst mulig grad, og sikre at studentenes ønsker er mest mulig demokratisk styrt.
Slik oppsummerer nestleder i Studentparlamentet, Arvid Fauskanger Ekberg, deres viktigste rolle.
For et mest mulig demokratisk styre trengs aktive og engasjerte studenter. Fjorårets Studentparlamentsvalg hadde en oppslutning på 12,7 prosent. Rektor ved Universitetet i Bergen, Margaret Hagen, understreker viktigheten av studentengasjement.
– Studentdemokrati er ikke bare viktig for universitetet. Det er viktig for Norge som nasjon, sier rektoren.
Først og fremst for studenter
Tidligere har oppslutningen til Studentparlamentsvalget vært oppe i 20 prosent, men de siste årene har oppslutningen ligget rundt 12 prosent. Det jobbes aktivt for å øke engasjementet rundt egen studenthverdag - og selv den minste sak kan være relevant.
Sosiale medier, toalettaviser på campus, stands, infomøter og samarbeide med ansatte er noen av kanalene Studentparlamentet bruker for å nå ut til studentene. En aktiv studentgruppe er viktig for universitet, og det er gode muligheter for å bli hørt.
– Universitetet i Bergen består jo først og fremst av studenter. Det er klart at deres behov og synspunkt preger våre beslutninger, og vi trenger å få den innsikten, forteller Hagen.
Rektoren sier universitetet har et godt samarbeid med Studentparlamentet, og at innflytelsen deres på UiB er stor.
Fra engasjement til gjennomslag
Studentenes synspunkter kan gjelde både små og store saker. Fauskanger Ekberg hadde selv en noe snever vei inn.
– Min store sak for å komme inn i studentpolitikken var vanndispensere. Jeg var student på samfunnsvitenskapelig fakultet, og det var ingen vanndispensere der. Jeg ble dratt inn litt tilfeldig, men det var min store kjernesak, forteller han.
Selv om vanndispensere fortsatt ikke er på plass, har Studentparlamentet vært pådriver for å få større politiske saker på dagsorden. De har jobbet aktivt for å realisere byggingen av det nye Griegakademiet, som skal stå klart i 2029. Påvirkningsarbeidet har pågått i flere år, og rektor Hagen er også tydelig på at studentdemokratiet har vært viktig for gjennomslaget.
– Griegakademiet var en politisk sak som hadde høy prioritet, hvor Studentparlamentet virkelig sto last og brast med oss i arbeidet for å realisere bygget, løfter Hagen frem.
Hvordan engasjerer du deg?
14. april trekker studentene igjen til valgurnene, men ønsker du selv å stille må du være rask. Fristen for å stille ny liste er søndag 1. mars. Er du enig i eksisterende listers politikk, kan du melde ditt kandidatur innen 10. mars.
– Hvis du ønsker å lage en liste for at dette skal være noe lavterskel er det fantastisk. Da er det muligheter. Hvis du ønsker at dette skal være noe større, så er det òg en arena for det, forteller Fauskanger Ekberg. Samtidig presiserer han at studentpolitikk kan være alt fra ideologisk kamp til hverdagslige studentproblemer.
Fra høyeste hold håper rektor Hagen at flere engasjerer seg i studentdemokratiet.
– Studentparlamentet og alt det arbeidet som skjer der: det er superviktig!
I slutten av april får vi se om Studentparlamentet og listene har klart å engasjere flere studenter, og om oppslutningen igjen nærmer seg 20-tallet.